Uavhengige sammen

Av: Ingrid Lønningdal,...

Publisert:

Utgave: 0/2008

Del: 

— Hvordan kom du og Andreas i gang som gruppe?

— Vi møtte hverandre da vi gikk på akademiet i København. I Danmark er det mer kultur for samarbeid enn her hjemme — blant annet er støtten mer prosjektbasert. Vi opplevde at danskene var opptatt av å verne om det danske, og aiPotu ble en måte å vise oss frem på som utlendinger. I begynnelsen var samarbeidet lite planlagt, men fordi responsen har vært god har vi stadig fått forespørsler om å gjøre nye prosjekter.
— Samarbeidet gir rom for å dele ideer, og skillet mellom enkeltkunstnerne viskes ut. Det fører til et annet uttrykk. Sammen blir man sterkere, og det er lettere å være uavhengig av institusjoner. I det siste har Andreas bodd i Paris og jeg i Berlin, og vi har måttet prioritere for å opprettholde intensiteten i samarbeidet. Det føles som en frihet å bo utenlands, både økonomisk og kunstnerisk.

— Hvilke kunstpolitiske ordninger har vært viktige for dere?

— For oss har OCA og Vederlagsfondet vært de viktigste ordningene. OCA fordi de arbeider internasjonalt, Vederlagsfondet fordi det er kunstnerstyrt og dermed forstår ambisjonene i prosjektene våre bedre.
— Det norske kunstsystemet er konservativt og tilrettelagt for solokunstnere, blant annet når det gjelder utstillingsvederlag. Også i større utstillingssammenhenger er vederlaget gjerne beregnet på én person. Samarbeidsprosjekter utfordrer det norske systemet, og det lønner seg ikke alltid innenfor de eksisterende støtteordningene.

— Hvordan finansierer dere prosjektene deres?

— Det er hardt å leve av kunsten, men hvis man virkelig satser og ikke gjør for mye annet, betaler det seg til slutt. Jeg har jobbet minimalt med andre ting, og forsøkt å klare meg på de små kunstneriske inntektene jeg har hatt.
— Flere av prosjektene våre har hatt private sponsorer som ikke har gitt penger, men materialer og annen type støtte. Reiser er en stor del av produksjonen, og da er mat en del av budsjettet. Hvis vi har nok reiser og prosjekter gående slipper vi i hvert fall å sulte.
— Da vi ble invitert til Tou kunsthall i Stavanger, valgte vi å gå dit fra Oslo. Vi ville utforske livet som loffere, samtidig som vi heller ikke hadde særlig med penger på den tiden. Hele prosjektet baserte seg på folks vilje til gjestfrihet underveis. Det illustrerer økonomien det er snakk om.

— Er det forskjell i prioriteringene i bruk av penger tjent på salg av kunst, stipender, undervisning eller pengejobber?

— Nei. Alt vi tjener går inn i prosjektene våre. Når vi har solgt arbeider, har pengene gått til å finansiere neste prosjekt. Man er konstant på jobb. I starten turte vi ikke tro på at det skulle gå rundt økonomisk, men det har det gjort på et vis — selv om det iblant har overrasket meg.

— Har du et økonomisk sikkerhetsnett?

— Jeg har ikke noe sikkerhetsnett, men behovet for det blir nok større etter hvert. Generelt er økonomien til norske kunstnere trang, men så lenge jeg kan arbeide som kunstner foretrekker jeg trang økonomi fremfor annet arbeid. Mye handler om utholdenhet og viljestyrke. Høy aktivitet vil alltid gi noe å leve av.

— Økonomisk er det lettere å leve i Berlin enn i Norge. Det innebærer på en måte å leve i eksil, men kanskje er det en nødvendighet for å lage den kunsten vi gjør. Kunstnerisk sett er det også inspirerende å ha kontakt med utlandet. Norge er et lite land, og det er flere likesinnede kunstnere og interessante oppdrag i utlandet.

— Føler du at du kan planlegge fremover?

— Det er viktig å hele tiden være åpen. Usikkerheten er stor, og for mange kunstnere er det et problem. Å etablere seg og stifte familie kan for eksempel være en utfordring.

— Er det støtteordinger du savner?

— Det kunne vært interessant å prøve ut borgerlønn, GI til alle. For noen ville nok det blitt en sovepute, men jeg tror det ville generert veldig mange positive bidrag til samfunnet.
— Det kunne også vært bra med et skandinavisk samarbeid om juryering, for å unngå at utvelgelsesprosessene blir for interne. Hva om stipendkomiteen ble satt sammen av medlemmer fra hele Norden? Kulturkontakt Nord fungerer utmerket på denne måten.