Billedkunstnere på bunnen

Av: Johanne Landsverk

Publisert:

Utgave: 0/2008

Del: 

Vi visste det jo fra før. Men tallenes tale slår det fast: Billedkunstnerne tjener dårligst av alle. Sammen med kunsthåndverkerne og kunstneriske fotografer havner billedkunstnerne nederst på statistikken over kunstnerisk inntekt, viser den nye levekårsundersøkelsen av kunstnernes arbeidsog inntektsforhold.

Også ved forrige levekårsundersøkelse fra 1994 var det de visuelle kunstnerne, det vil si billedkunstnere, kunsthåndverkere og kunstneriske fotografer, som opptok de tre siste plassene på lista. Med andre ord er det meste som før. Undersøkelsen viser at det er store forskjeller i inntektsnivå mellom de ulike kunstnergruppene, og billedkunstnere havner på bunnen.

STORE INNTEKTSFORSKJELLER

I 2006 hadde billedkunstnerne i gjennomsnitt 86 400 kroner netto i kunstnerisk inntekt, det vil si inntekter fra salg, oppdrag og stipend. Men inntektsforskjellene er store også billedkunstnere imellom. De få billedkunstnere som tjener mye, drar opp gjennomsnittet og tilslører at de fleste billedkunstnere har svært lav kunstnerisk inntekt. Medianinntekten, det vil si inntekten som ligger midt i fordelingen, viser nemlig at billedkunstnerne hadde bare 38 300 kroner i kunstnerisk inntekt i 2006. For mens noen få selger svært bra, strever mange med å livnære seg som kunstnere. Billedkunstnerne ligger altså langt under gjennomsnittsnivået for hele kunstnerbefolkningen, som i 2006 hadde 191 000 i kunstnerisk inntekt. Og lite tyder på at arbeidsog inntektssituasjonen er blitt bedre for billedkunstnerne de siste 10–15 åra.

FORSKJELLENE HAR ØKT

Sammenligner man med inntektsnivået i 1993, var det også den gangen store sprik i inntektsnivået blant billedkunstnerne. Men Jon Øien mener det ser ut som om inntektsforskjellene har økt.

— Spennet mellom de mange som tjener lite og de få som tjener mye, er blitt enda mer markert enn tidligere. Undersøkelsen viser at den halvparten som tjener minst, tjener bare fem prosent av sine samlede inntekter på kunst. Og tendensen ville kanskje vært enda tydeligere hvis undersøkelsen bare hadde tatt for seg netto salgsinntekter, mener Øien.

— Uansett bekreftes dette inntrykket ved å følge med på kunstmarkedet. Det virker som om det først og fremst er en liten gruppe kunstnere som har hatt glede av den positive utviklingen på kunstmarkedet. Samlet har den kunstneriske inntekten, det vil si det billedkunstnerne tjener på salg og stipend, stått stille når det tas hensyn til prisutviklingen. I forhold til lønnsutviklingen, er den kunstneriske inntekten ytterligere akterutseilt, sier han.

ANNEN INNTEKT BETYR MYE

Totalinntekten for en heltidsarbeidende billedkunstner var i gjennomsnitt 217 400 kroner i 2006, mens medianinntekten var 182 900. Med totalinntekt menes omtrent det samme som brutto inntekt, det vil si inntekter før fradrag og skatt. Når en vurderer det totale inntektsbildet, er forskjellen mellom de som tjener mye og de som tjener lite blitt mindre. Dette betyr at de med lave kunstneriske inntekter i større grad søker andre inntektskilder enn de med høye kunstneriske inntekter. Men også når vi ser på de samlede totalinntektene blant kunstnerne, befinner billedkunstnerne seg på bunnen av lista.

HVA HAR ENDRET SEG?

For å gjennomføre sammenligninger av kunstnernes inntektssituasjon med 1994-undersøkelsen, har forskerne også benyttet informasjon om pensjonsgivende inntekt, det vil si inntekter fra lønn, honorar, overskudd av næring, sykepenger, foreldrepenger og dagpenger. I 2006 hadde billed - kunstnerne i gjennomsnitt 205 000 kroner i pensjonsgivende inntekt, mens vanlig ansatte lønnsmottakere hadde en gjennomsnittslønn på 366 600.

Ser vi på hvordan inntekten fordeler seg på de tre kategoriene kunstnerisk inntekt, kunstnerisk tilknyttet inntekt og ikke-kunstnerisk inntekt, er inntektsandelen fra kunstnerisk arbeid blitt noe lavere siden 1993. Omtrent halvparten av billedkunstnerne må fortsatt hente en del av inntektene sine fra annet arbeid enn kunst, og tallene viser at inntekten fra kunstnerisk tilknyttet arbeid er blitt betydelig høyere. I 2006 kom 31 prosent av totalinntektene til billedkunstnerne fra kunstnerisk tilknyttet arbeid, mens bare 19 prosent av inntektene kom fra slikt arbeid i 1993.

FLERE KUNSTRELATERTE JOBBER

Jon Øien mener dette er noe av den største for andringen som er registrert i forhold til 1994-undersøkelsen.

— Nå som tidligere har ca. halvparten av billedkunstnerne inntekter fra det som kalles kunstnerisk tilknyttet arbeid. Når disse billedkunstnerne ser ut til å få mer igjen for dette arbeidet, skyldes vel dette antakelig at det i de ti siste årene er blitt bedre tilgang på relevante arbeidsplasser der en kunstfaglig utdannelse kan brukes — for eksempel særlig innenfor undervisningssektoren.

Også Dag Solhjell kommenterer at svært mange billedkunstnere i dag henter en god del av inntekten fra kunstnerisk tilknyttet arbeid, som fra undervisning, kuratorjobber og lignende.

— Selv om kunstnerne ikke jobber flere timer med kunstnerisk tilknyttet arbeid, tjener de likevel mer enn tidligere. De jobber altså ikke flere timer, men får bedre betalt. Dette kan tyde på at lønningene i de kunstfaglige yrkene har begynt å komme opp på et normalt nivå, mener Solhjell.

BILLEDKUNSTNERNE HAR TID TIL KUNST

Kunstnerorganisasjonene har vært opptatt av å belyse hvor mye tid kunstnerne bruker på kunstnerisk arbeid, og i spørreskjemaet ble yrkesaktive kunstnere bedt om å føre opp arbeidstimene de har brukt på å jobbe med kunst. Billedkunstnerne jobbet i gjennomsnitt 1 348 timer med kunstnerisk arbeid i 2006. Tallet for 1993 var 1 380 timer, så nivået er nesten det samme i dag.
I 2006 jobbet hele 43 prosent av billedkunstnerne mellom 1 500 og 2 099 timer i året med kunstnerisk arbeid. Dette betyr at andelen heltidskunstnere er nesten like høyt i dag som i 1993, da 45 prosent jobbet heltid med kunstnerisk arbeid.

— Mønsteret er omtrent det samme som før. Billedkunstnerne bruker det meste av arbeidstiden sin til kunstnerisk virksomhet, og de bruker relativt få timer på ikke-kunstnerisk arbeid. Altså har billedkunstnerne samme mulighet til å arbeide med kunsten i dag som for tolv år siden, sier Solhjell.

— Dette viser at billedkunstnere faktisk gjør det de er utdannet for, nemlig å være kunstnerisk produktive. Det slår hull på myten om at kunstnere flest må jobbe mye med andre oppgaver. Men det er også derfor billedkunstnerne er fattige, fordi kunstnerisk arbeid er så dårlig betalt, mener han.

BILLEDKUNSTNERE I STOR VEKST

For tallet på billedkunstnere blir større og større. Kunstnerne blir flere og flere. Et anslag over kunstnerpopulasjonen viser at det i Norge var 1952 billedkunstnere i 2006, og dette utgjør en vekst på hele 23,5 prosent siden 1993. Denne veksten skyldes både en reell vekst i antall kunstnere, men også at avgrensingen av kunstnerbefolkningen er noe utvidet sammenlignet med forrige undersøkelse. Hvorfor så mange vil bli kunstnere, er et spørsmål man kan stille seg, men trenden er den samme i mange vestlige land.

— Billedkunst er et yrke med svært dårlig avlønning av kunstnerisk arbeid. Men det er samtidig et risikofylt yrke, med lav og usikker lønn. Likevel fortsetter tilstrømmingen til yrkene, og ikke minst strømmer kvinnene til, sier Løyland.

BILLEDKUNSTNER — ET KVINNEYRKE

Er det da slik at kvinnelige kunstnere søker lavinntektsyrker? Sikkert er det i alle fall at flere og flere billedkunstnere er kvinner. I NBK har kvinneandelen økt kraftig, og i 2006 var hele 65 prosent av medlemmene kvinner.

— Dette er oppsiktsvekkende. Tallet på organiserte kvinnelige billedkunstnere øker så mye, at vi må konkludere med at mannlige billedkunstnere er blitt færre, sier Solhjell.

— Vi har altså fått mange flere kunstnere, og hele økningen og mer til utgjøres av kvinner. Dette tyder på at langt færre menn velger å bli billedkunstnere, og dette er svært interessant, mener han.

Beregninger Løyland har gjort viser at antall menn i NBK har gått ned med nærmere hundre personer. Man kunne også lure på om dette betyr at mannlige kunstnere i mindre grad er organisert. Men studerer man tallene for uorganiserte kunstnere som har mottatt penger fra Statens kunstnerstipend, er det også stor overvekt av kvinner blant de uorganiserte.

KVINNELIGE BILLEDKUNSTNERE TJENER MINST

Kvinner tjener mindre på kunstnerisk arbeid enn sine mannlige kolleger.

— Generelt tjener kvinnelige kunstnere bare 75–85 prosent av det mannlige kunstnere gjør. Men det som er mest overraskende, er at lønnsforskjellen er stor innenfor samme kunstnergruppe, mannlige billedkunstnere tjener mye bedre enn kvinnelige, sier Løyland.

Tallene viser at mannlige billedkunstnere i gjennomsnitt hadde 107 900 i kunstnerisk inntekt i 2006, mens kvinnene bare tjente 73 700 på kunsten sin. Og bildet var enda verre i 1993, for da tjente menn nesten dobbelt så mye som kvinner på kunstmarkedet.

— Kan årsaken være at kvinner utfører færre arbeidstimer enn menn?

— Nei, mener Løyland. — Dette har ingenting med at menn jobber flere timer enn kvinner. For når man sammenligner heltidskunstnere, blir lønnsforskjellene mellom kvinner og menn bare enda mer forsterket. I de tilfellene hvor kvinner hadde høyere inntekter enn menn, skyldtes det at menn hadde færre utførte kunstneriske timeverk. Dette var noe av det mest overraskende med hele undersøkelsen, også når man tenker på at billedkunstnere er høyt utdannede personer. Løyland har ingen enkel forklaring på kjønnsforskjellene.

— Dette har vært lite studert, og burde vekke interesse hos kjønnsforskere, mener han.

Også blant lønnsmottakere, uavhengig av utdanningsnivå, tjener kvinner bare 85 prosent av det menn gjør. I 2006 tjente mannlige lønnsmottakere i gjennomsnitt 392 800, mens kvinner bare tjente 332 200.

IKKE FULGT MED I TIMEN

Rapporten viser at det er kunstnere med lav inntektsevne som i størst grad blir tilgodesett med midler fra Statens kunstnerstipend (SKS), og det er særlig kunstnere fra det visuelle feltet som mottar garantiinntekt (GI). Til sammen mottar medlemmene i NBK og Norske kunsthåndverkere hele to tredjedeler av alle GI-hjemler. Av NBKs medlemmer mottok 12,7 prosent GI i 2006, dette tilsvarer i alt 244 billedkunstnere. Og det er særlig kunstnere i alderen 51–70 år som nyter godt av GI-ordningen.

GI-ordningen er ment å gi kunstnerne en økonomisk trygghet og mulighet til å ha kunstnerisk aktivitet som sin hovedbeskjeftigelse.

— Men det er et paradoks at for de svake inntektsgruppene der GI-midler er en viktig inntektskilde, er realinntektsutviklingen helt elendig sammenlignet med andre lønnsmottakere i samfunnet, sier Løyland.

— Her har verken Kultur- og kirkedepartementet eller kunstnerorganisasjonene fulgt med i timen. Den reelle veksten i GI-midler er på bare 13 prosent, mens resten av samfunnet har en realvekst siden 1993 på 40 prosent. Altså er den relative avstanden til befolkningen forøvrig blitt større. Når man har å gjøre med en så svak gruppe inntektsmessig, burde man prøve å følge lønnsutviklingen ellers i samfunnet, mener han.

Realveksten i GI er med andre ord så liten at det ikke har bidratt særlig mye til å øke de kunstneriske inntektene. Andre inntekter, enten kunstnerisk tilknyttede eller ikke-kunstneriske inntekter, har langt større betydning for å kompensere for lave kunstneriske inntekter.

GIR ØKONOMISK HANDLINGSROM

GI-ordningen er ment å skulle gi kunstnerne et økonomisk handlingsrom for å kunne ofre seg for kunsten.

— I en undersøkelse i 1994 fant Elstad og Røsvik Pedersen ut at GI-mottakere jobber mer med kunstnerisk arbeid enn andre kunstnere. Også de beregningene vi har gjort tyder på at GI har en positiv effekt på antall utførte kunstneriske arbeidstimer. Men dette er ikke spesielt for GI. Arbeidsstipender og andre stipender gir samme effekt, mener Løyland.

— GI-ordningen er omdiskutert. Men du mener den virker slik den er tenkt?

— Vår oppgave som forskere har ikke vært å ta stilling til garantert minsteinntekt, men det ser ut til at GI virker positivt på det kunstneriske arbeidet.

LITEN GI-AVKORTNING

I alt 244 NBK-medlemmer mottok i gjennomsnitt 156 900 kroner i GI i 2006.

Maksbeløpet var da 175 000 kroner, og dette betyr at for noen har markedsinntekten vært så høy at det har ført til en avkortning av GI.

— Høye inntekter innebærer en avkorting av maksimalt GI-beløp, og meningen er at disse midlene skal kunne frigjøres og gis til andre kunstnere. Men i gjennomsnitt er det nokså liten avkortning blant dem som mottar GI. Så resultatene tyder heller på at kunstnerne som mottar GI låses inne i ordningen, sier Løyland.

Skatten på ekstra inntekter blir mye høyere enn på vanlig lønnsinntekt, og ordningen fører til at man taper på å tjene mye utenom. — Som en følge av dette, gir ordningen incitament til å tjene mer på svart arbeid, sier Løyland.

Han forteller at Telemarksforsking likevel har valgt å ikke spørre om svart salg i undersøkelsen.

— Vi har bevisst valgt å holde oss unna temaet.

— Men i forbindelse med undersøkelsen i 1994 svarte halvparten av kunstnerne at de hadde inntekter fra svart arbeid det siste året, og mange billedkunstnere mente at svart salg betydde mye for inntektene?

— Ja, vi kunne ha gjort det på samme måten som i den forrige rapporten, men det er svært ressurskrevende å utføre slike undersøkelser, og vi tror ikke det vil bringe fram noe nytt. Svart arbeid er trolig ikke mer utbredt blant kunstnere enn for eksempel blant håndverkere, og vi ser liten grunn til å stigmatisere kunstnerne, sier Løyland.

I undersøkelsen til Elstad og Pedersen fra 1994 kom det fram at inntekter fra svart arbeid var ganske utbredt blant billedkunstnerne, men inntrykket var likevel at omfanget er beskjedent. Rapporten trekker den konklusjonen at de «skjulte inntektene» jevnt over ikke er særlig store.

STIPEND KOMPENSERER

Men i hvor stor grad er billedkunstnerne avhengige av ulike inntektskilder, som salgsinntekter, GI, arbeidsstipend og andre stipend? Ser man på sammensetningen av den kunstneriske inntekten, viser rapporten at andel salgs- eller markedsinntekter for billedkunstnere er lave i 2006, i gjennomsnitt bare 50,5 prosent av samlet kunstnerisk inntekt. Billedkunstnere har, sammen med kunsthåndverkere, og kunstneriske fotografer, lavere inntekt fra markedet enn andre kunstnere, men det er samtidig disse gruppene som har størst andel inntekt fra GI og arbeidsstipend.

I 2006 kom 19,3 prosent av billedkunstnernes kunstneriske inntekt fra GI, og 12,1 prosent fra arbeidsstipend. På denne måten kompenserer støtten fra staten i noen grad for svake inntekter fra markedet. Jon Øien er ikke overrasket over at stipendene ikke har holdt følge med veksten i antall kunstnere.

— Noe av forklaringen på at inntektstallene for enkeltkunstnere ikke øker, er selvsagt at det er flere kunstnere som skal dele på «kaka», antall medlemmer av NBK har steget med 20 prosent siden 1993. Mye tyder dessuten på at det er blitt flere uorganiserte kunstnere enn før, sier Øien.

En annen forklaring mener han kan være at gallerienes provisjon er blitt høyere, slik at kunstnerne sitter igjen med relativt sett mindre av omsetningsveksten.

— En annen mulig årsak kan også være at utgiftsutviklingen har vært sterkere enn inntektsutviklingen, uttaler han.

IKKE RIK PÅ UTDANNING

Over 2/3 av kunstnerne i Norge har høyere kunstfaglig eller kunstteoretisk utdanning. Til sammenligning viser tall fra Statistisk sentralbyrå at i 2007 hadde omtrent 1/3 av alle norske menn og kvinner utdanning fra universitet eller høyskole. Med andre ord er utdanningsnivået blant kunstnere svært høyt, og billedkunstnerne har høyest utdanning av alle. De har i gjennomsnitt 5,2 års kunstfaglig eller kunstteoretisk utdanning, og de fleste av dem er utdannet i Norge. Men det er ikke nødvendigvis noen sammenheng mellom inntekt og utdanningsnivå, i alle fall ikke for billedkunstnere.

Opplysninger fra dataregisteret viser at blant organiserte kunstnere i NBK, som generelt har et lavt lønnsnivå i forhold til befolkningen ellers, er det liten forskjell i pensjonsgivende inntekt mellom de lavt og høyt utdannede.

KUNSTNERE MED FÅ BARN

I undersøkelsen svarte 300 av alle kunstnerne at de hadde fått barn i løpet av perioden 2002–2006, og 2/3 av disse var menn. Andelen kvinnelige kunstnere i alderen 25–35 år som fikk barn i 2006 var bare 7,5 prosent, noe som er mye lavere enn i befolkningen forøvrig der 12 prosent i samme aldersgruppe fødte barn dette året. Dette tyder på at mange kvinner unngår å få barn så lenge de er i kunstneryrket. Når det gjelder økonomi på dette området, går kunstnere kanskje litt bedre tider i møte. Fra 1. juli 2008 vil selvstendig næringsdrivende i alle fall få fulle rettigheter til foreldrepenger, men uansett må man ha vært yrkesaktiv i minst seks av de ti siste månedene før en går ut i permisjon.

LEVER PÅ EKTEFELLEN?

I gjennomsnitt er bare halvparten av billedkunstnerne gift eller har samboer, men det blir ofte hevdet at ektefeller med god økonomi subsidierer kunstneres arbeid. Løyland kan fortelle at mange kunstnere har lurt på hvorfor det ikke ble spurt om ektefelles inntekter i spørreskjemaet. Denne informasjonen ble i stedet hentet inn gjennom data fra skatteregisteret.

— Mange kunstnere sier selv at ektefellens økonomi er en viktig forutsetning for at de har kunnet jobbe som utøvende kunstnere. Og tallene viser at kunstnernes ektefeller har ganske høy inntekt. Billedkunstneres ektefeller tjente 365 000 kroner i gjennomsnitt i 2006, og dette var godt over gjennomsnittet i befolkningen ellers, sier Løyland.

Altså kan relativt høye ektefelleinntekter kompensere for lave kunstneriske inntekter. Likeveler det ingen klar tendens til at kunstnere i kunstneriske lavinntektsgrupper i større grad er gift med personer med høye inntekter.

UTEN PENSJON OG FORSIKRING

I undersøkelsen ble kunstnerne bedt om å svare på om de var lønnsmottakere, frilansere eller selvstendig næringsdrivende. De aller fleste billedkunstnere er selvstendig næringsdrivende, noe som også betyr at de har svært få rettigheter og ikke nyter godt av alle godene i velferdssystemet som lønnsmottakere automatisk gjør. Pensjonsordninger må kjøpes på eget initiativ, og man faller utenfor det forsikringssystemet som størstedelen av yrkesbefolkningen tar for gitt.

Blant billedkunstnerne er andelen som ikke er omfattet av en pensjonsordning svært høy, hele 54,6 prosent har ingen pensjonsordning. Det betyr at selvstendig næringsdrivende kunstnere uten tilleggspensjonsordning kan, om den samlede inntekten er lav over lengre tid, risikere å ende opp som minstepensjonister.

— Men både GI og kunstnerstipend fra staten er lønnsinntekter. Så i den perioden selvstendig næringsdrivende mottar GI eller statlige stipender, opparbeider de seg rettigheter som vanlige lønnsmottakere, både til syke- og foreldrepenger, dagpenger og pensjon fra Folketrygden, forteller Løyland.

Som selvstendig næringsdrivende har man heller ikke de samme rettighetene til sykepenger som andre, og må selv sørge for å tegne tilleggsforsikring. Tallene viser at hele 96,3 prosent av billedkunstnerne ikke har tilleggsforsikring om de skulle bli syke.

ANDRE FUNN

Men kunstnere går ikke på sosialen. Under søkelsen viser at andelen som mottar sosialhjelp er svært lav, og sosialhjelp utgjør bare 0,5 prosent av den totale inntekten for billedkunstnerne i 2006, noe som er en forsvinnende liten andel. Kanskje er dette litt overraskende med tanke på at mange kunstneryrker er lavinntektsyrker. Men det betyr at kunstnerne klarer seg ved å søke alternative inntekter, særlig via annet arbeid.

Nesten halvparten av alle kunstnere er bosatt i Oslo og Akershus, mens bare 22 prosent av landets øvrige befolkning bor i dette området. Samtidig som kunstnerbefolkningen er i sterk vekst, har konsentrasjonen rundt hovedstaden ikke blitt høyere, men har holdt seg nokså stabil i hele perioden fra 1980 til 2006. Også av billedkunstnere med samisk bakgrunn bor 1/3 i Osloområdet.

Hvor gamle er billedkunstnerne?

Hovedmassen av medlemmene i NBK er mellom 31 og 60 år. Blant de som svarte på spørreskjemaet, var bare tre prosent under 30 og 7 prosent over 70 år. Tallene viser at det var langt flere yrkesaktive kunstnere i aldersgruppa 51–70 enn det var i 1994.

Inntektene fra kunstnerisk arbeid øker med alderen, så på dette området viser kunstneryrket samme utvikling som yrkeslivet forøvrig.

En del av mandatet for undersøkelsen var å sette fokus på arbeids- og inntektsforholdene til kunstnere som har en eller begge foreldre fra ikke-vestlige land. Bare 50 kunstnere med ikke-vestlig bakgrunn svarte på skjemaet, og mange av disse er billedkunstnere. Svarene viser at 1,7 prosent av billedkunstnerne i Norge har én forelder fra et ikke-vestlig land, mens bare 0,6 prosent har to ikke-vestlige foreldre.

Kunstnere med ikke-vestlig bakgrunn har minst like høy kunstfaglig eller kunstteoretisk utdanning som andre kunstnere. Likevel viser undersøkelsen at kunstnere med begge foreldre fra ikke-vestlige land har langt lavere kunstneriske inntekter enn andre kunstnere.