Finnes det en eksistens etter prøveperioden?

Av: Tore Ferner

Publisert:

Utgave: 7/2005

Del: 

Trondheim elektroniske kunstsenter (TEKS) og Produksjonsnettverk for elektronisk kunst (PNEK) har fått prosjektstøtte av Norsk kulturråd i flere år. Prøvetiden er over og den forrige regjeringen hadde glemt dem. Døden truet, men lobbyvirksomhet reddet dem – kanskje.

Norsk kulturråd støtter prøveprosjekter i tre år over den såkalte post 50 i statsbudsjettet. Går prosjektet bra og har livets rett kan rådet foreslå permanent støtte over den såkalte post 74. Men et slikt forslag gjennomgår politisk behandling i regjering og storting, og kroken på døra kan i verste fall bli resultatet. Etter at departement eller stortingskomité har bestemt hvem som får nyte godt av post 74, er det opp til Kulturrådet fritt å forvalte posten, noe som kan medføre justeringer av beløpene etter faglige kriterier eller at prosjekter legges til eller tas ut av ordningen.

Intens lobbyvirksomhet
TEKS har hatt en prøvetid på tre år med gjennomsnittlig årlig støtte fra Kulturrådet på snaut 840 000 kroner. PNEK har fått spesiell prosjektstøtte på omtrent to millioner i årlig driftsstøtte over en periode på fire år.
Til nyttår er prøveperioden for begge over. Videre eksistens krever derfor støtte over statsbudsjett, men den forrige regjeringen nevnte ingen av dem i det opprinnelige statsbudsjettet for 2006. Dette til tross for at Norsk kulturråd overfor Kultur- og kirkedepartementet hadde innstilt begge for permanent støtte over post 74, PNEK med 1,2 millioner og TEKS med 1,3 millioner.
Etter intens lobbyvirksomhet av blant annet koordinatoren i PNEK, Janne Stang Dahl, har nå den nye regjeringen i sin tilleggsproposisjon til statsbudsjettet foreslått å gi PNEK og TEKS en halv million hver. Forslaget er nå til behandling i Stortinget.

Viktig å være inne på statsbudsjettet
Vi spurte lederen i Kulturrådets billedkunstutvalg, Per Kvist, om det lar seg gjøre å drifte disse institusjonene med så lite penger.
– Jeg skulle tro at TEKS og PNEK gjerne vil ha mer, og jeg håper det vil la seg gjøre å sikre dem et forsvarlig driftsnivå. Det er en sak som Kulturrådet må ta når vi behandler 74-posten ved årsskiftet. Men utfallet av det kan jeg ikke spå, da det må prioriteres mellom mange prosjekter. Imens får vi se hva stortingskomiteen kan gjøre fremover, sier Kvist.
– En viktig del av Kulturrådets arbeid er å kartlegge kunstfeltet og vurdere tendenser og finne ut hvor det er viktig å satse i øyeblikket, fortsetter Kvist. – Da Kulturrådet vurderte teknologi innen kunst for over åtte år siden kom man fram til at man bør tenke regionalt med sterke lokale miljøer kombinert med koordinering via PNEK. At man nå har sikret både Trondheim (TEKS, red. anm.) og nettverket (PNEK, red. anm.) på statsbudsjett er kulturpolitisk og kunstfaglig uhyre viktig.
– Hva med bra prosjekter eller institusjoner som ikke er så politisk flinke som TEKS, PNEK og Bergens elektroniske kunstsenter (BEK), hvordan kan de sikre seg mot politisk ustabilitet i sitt kunstfaglige liv?
– Kulturrådet gir råd og veiledning til tilskuddspartnere. Noen følger rådene, andre ikke. For å sikre videre drift må man være ambisiøs på egne vegne og arbeide profesjonelt mot storting og kommune. Det er viktig å være bevisst på at det fins kulturpolitikere og at man må ty til politisk arbeid for å etablere institusjoner, avslutter Kvist.

Finne nye samarbeidspartnere
Koordinatoren i PNEK, Dahl, ser nå slik på fremtiden:
– Statlig tilskudd er avgjørende for å sikre langsiktig planlegging og basal drift. Nå som tilskuddet er betydelig redusert, blir det en interessant utfordring å organisere videre virksomhet. Vi er spent på hvordan Norsk kulturråd vurderer foreslåtte sum. Samtidig skal vi nå selvfølgelig vise at vi er selvstendige. Vi vil gå ut og finne nye samarbeidspartnere og ikke minst utvikle nye, gode prosjekter. En av våre sentrale oppgaver er å fange opp og delta i nye strømninger innen så vel etablerte miljøer som det frie kunst- og kulturfeltet. Jeg mener vi har godt av å operere i et tverrfaglig utvidet felt, som også inkluderer forskning i kunstproduksjonen, sier Dahl.
Vi spurte Atle Barcley, kunstnerisk leder i Atelier Nord og styregruppeleder i PNEK, hva PNEK etter hans mening har betydd for den elektroniske kunsten i Norge:
Før PNEK så dagens lys var det lite samarbeid mellom organisasjoner som Atelier Nord, NoTAM og BEK. Nå er kommunikasjonen god, vi samarbeider om konkrete prosjekter og har en felles portal både for kunstnerne og internasjonale organisasjoner. Vi samordner ressursene nasjonalt og utvikler spisskompetanse lokalt. Vi har fått stordriftsfordeler samtidig som vi unngår tregheten til en stor institusjon, sier Barcley.