Panel: Opphavsrett til hinder

Av: Tine Semb

Publisert:

Utgave: 1/2013

Del: 

Digitutvalget ble nedsatt av Fornyingsdepartementet i 2011 for å utrede NOU 2013:2 – Hindre for digital verdiskaping. Utvalgets rapport ble nylig klar og inneholder anbefalinger om å innskrenke opphavsretten. Billedkunstnernes opphavsrettighetsorganisasjon BONO mener at forslaget er problematisk. Billedkunst har invitert partene til debatt.

Harald Holter

Daglig leder i BONO

– BONO er billedkunstnernes kollektive forvalter i denne sammenheng – hva er faren dersom opphavsretten innskrenkes?

– En innskrenkning av opphavsrettighetene vil gi kunstnerne ytterligere reduserte inntekter og enda mindre innflytelse på hvordan deres verk blir benyttet.

– Digitutvalget mener at deler av opphavsretten er «i utakt med forventninger til tilgang til innhold over nettet.» Forstår dere argumentasjonen om at vernetiden på 70 år bør justeres?

– Utvalget er nedsatt av Fornyings- og administrasjonsdepartementet for å se på «barrierer mot elektronisk handel og tjenesteutvikling på nett». At de foreslår et redusert opphavsrettslig vern er vel kanskje ikke så overraskende. Opphavsretten må selvfølgelig revideres fortløpende – ikke minst for å være tilpasset ny teknologi. Åndsverkloven er for tiden under revisjon nettopp av den grunn. Vi er for at de som ønsker å bruke åndsverk, skal kunne gjøre dette så enkelt som mulig, men ikke på en måte som reduserer opphavspersonenes allerede begrensede inntekter eller fratar dem innflytelse over hvordan verkene blir brukt. Forslaget om at norske myndigheter skal arbeide internasjonalt for å redusere vernetiden synes vi derfor er en dårlig idé.

– Utvalget argumenterer også for at opphavsretten er til hinder for allmennhetens behov for tilgang på digitalisert materiale. Vil det ikke være fordelaktig også for kunstnerne å få økt distribusjon av sine verk? — Økt distribusjon av verk er et gode så lenge det ikke går på bekostning av kunstnerens kontroll med hvordan distribusjonen foretas, eller fører til tapte inntekter. En billedkunstners karriere er i stor grad avhengig av hvordan og i hvilke sammenhenger verkene blir formidlet. Å begrense muligheten til å ha innflytelse på dette, mener vi strider imot kunstnernes interesser. Det er viktig at opphavsretten er regulert på en måte som sikrer balanse mellom opphavsmannens rettigheter og allmenhetens behov for tilgang til åndsverk. Åndsverkloven har allerede en mengde «låneregler» spesifikt for billedområdet som gir allmenheten mulighet til fritt å bruke kunstverk. Det har antakeligvis aldri vært enklere for dem som ønsker å bruke kunstverk i en eller annen sammenheng, å få mulighet til dette. Rettighetsforvaltning gjennom organisasjoner som BONO bidrar i stor grad til dette. Det er vanskelig å finne noen god begrunnelse i rapporten for hvorfor det er påkrevd å bygge ned billedkunstnernes rettigheter.

– Noe av hensikten med opphavsretten er å belønne den innsats og de ressurser som ligger bak frembringelsen av et verk, samt å bidra til økt produksjon. Vil en kortere vernetid nødvendigvis være i konflikt med disse målsetningene?

– Svaret er ja. En kortere vernetid gir mindre inntekter til kunstnerne, både i form av individuelle vederlag og som støtte og stipend fra kollektive vederlagsordninger.

Torgeir Waterhouse

Leder av Digitutvalget og direktør i IKT Norge

– Kunstverk er i dag beskyttet av 70 års vernerett etter opphavspersonens død. Dere anbefaler å senke verneretten fordi den er til hinder for innovasjon og nye markeder. Hva er bakgrunnen for dette?

– Når det gjelder vernetid og nyskapning, ser vi klare noen utfordringer med at tjenester som er avhengige av innhold begrenses, og forbrukerne sliter med å få tilgang. Et eksempel på dette kan for eksempel være bruk av bilder av skulpturene i Vigelandsparken. I bunn og grunn handler dette om en samfunnsøkonomisk avveining.

– Dere sier også at produksjon av innhold er en forutsetning for all kulturnæring, og at kunstneres rettigheter må sikres. Samtidig anbefaler dere at det bygges «fremtidsrettede løsninger for lønnsom handel med kulturinnhold. » Hva slags lønnsomhet siktes det til?

– Her mener vi lønnsomhet for tjenester som tilbyr innhold på for eksempel internett. Dersom tilgangen på innhold er for dyr eller komplisert, vil det ikke være mulig å levere konkurransedyktige og bærekraftige tjenester.

– I rapporten er et av hovedargumentene at åndsverkloven fra 1961 ikke er tilpasset den teknologiske utviklingen. Dere foreslår å endre selve lovverket?

– Vi foreslår justeringer i både regulering og forvaltning av opphavsbeskyttet materiale. Når vi ønsker å sikre at forvaltningen av åndsverk er tilpasset vår tid og teknologi, henger det sammen med potensialet for verdiskapning. Skal vi kunne sikre hensiktsmessige forretningsmodeller og utvikling av tjenester som gagner både opphavspersonene, tjenesteutviklerne og brukerne, er vi avhengig av at forvaltningen fungerer som en katalysator for å få tatt materiale i bruk. I dag hører vi stadig fra tjenesteutviklere at det er unødvendig komplisert. Et eksempel på dette er alle utfordringene i henhold til andre lands lovverk – bare i Europa er det over 250 klareringsinstitusjoner å forholde seg til.

– Utvalgets mandat var blant annet å identifisere barrierer mot digital verdiskapning. Er forslaget om å senke vernetiden et tiltak som vil gå på bekostning av skapende virksomheter, eller vil også de inkluderes i denne verdiskapningen?

– Jeg er ikke umiddelbart enig i at en reduksjon vil gå på bekostning av skapende virksomhet. Dette avhenger blant annet av om endret vernetid vil påvirke motivasjonen til å skape, og i hvilken grad en reduksjon av vernetiden leder til annerledes bruk og eksp