Myk marmor

Av: Kåre Bulie

Publisert:

Utgave: 2/2013

Del: 

Ane Graff, «Your Groundwater», Sørlandets Kunstmuseum

Før jul åpnet Ane Graff en utstilling i Vigelandmuseet som pekte ut en ny retning i kunstnerskapet hennes. De figurative tegningene var fraværende, i likhet med skulpturene av grener og stein. Nå viste hun store, rektangulære veggarbeider med tekstil som hovedmateriale, i tillegg til en marmorplate med spor av maling som bar det illevarslende navnet Bruises. Påfallende var hvor bevisst arbeidene forholdt seg til museets rom. Den sterke estetiske sansen som har kjennetegnet alle Graffs arbeider, preget også den mystisk titulerte You Are My Marble.

Nå har Graff åpnet nok en museumsutstilling – på Sørlandet – som anvender de samme materialene og kan betraktes som en utdypning av motiver i den forrige. Nok en gang dominerer innrammede veggarbeider – tekstil på lerret – og igjen imponerer Graff med sin romlige regi. Denne gang er bildene mer pågående: Med varierende nyanser av rødt – ofte kraftige og dramatiske – tar de rommets ene langvegg i besittelse på storslått vis. Nederst har kunstneren montert en brystning kledd i brun filt som tre av fire verk er senket ned i, noe som ytterligere gir lag-på-lag-komposisjonene karakter av å utgjøre én omfattende installasjon. Ute i rommet står skulpturer: Store marmorplater, noen av dem plassert oppå hverandre, som støtter seg mot hvite sokler. I en av soklene avspilles en video, mens et lite, abstrakt blandingsarbeid henger ensomt på den motsatte veggen.

Graff har malt på og bearbeidet mønstrene i marmorplatene, men det er ikke alltid lett å vite akkurat hva som er kunstnerens tilskudd. Lignende mønstre kan gjenfinnes i tekstilene på veggen. Slik dannes en forbindelse mellom den harde og eksklusive marmoren og de myke stoffene. «Your Groundwater» er i det hele tatt en utstilling der materialene, deres kunsthistoriske bakgrunn og bearbeidelsen og utforskningen av dem, er avgjørende. Men om den er betydningsfull, er heller ikke prosessen som har formet tekstilene åpenbar før man leser katalogteksten: Graff har trykket motiver som forestiller naturens nedbrytning på dem, for deretter å bearbeide tekstilene videre til de er blitt opprevne og motivene utviskede. Noen av dem har hun drapert slik at de blir en slags relieffer som leder tankene mot noe kroppslig.

Begge verkstypene har referanser til den «store», abstrakte maleritradisjonen. Et av veggarbeidene minner om Robert Rauschenbergs berømte Bed, et annet får meg til å tenke på Alberto Burri, som i likhet med Graff brukte tekstiler i bildene sine. Denne utpreget maskuline klangbunnen, som står i kontrast til tekstilenes «feminine» historie, poengterer utstillingens åpne tematisering av kjønn. Samtidig peker så vel materialene som utstillingstittelen mot naturen og dens kompliserte prosesser av vekst og forfall, som lenge har interessert Graff. I så måte finnes linjer bakover i det naturvitenskapelig orienterte kunstnerskapet hennes. I Kristiansand knyttes oppløsnings- og forgjengelighetstematikken dessuten til noe eksistensielt og personlig: Arbeidene springer ut av Graffs egen erfaring av tap i familien i fjor. Måten hun har «slitt» og montert materialene på, gir da også, ved siden av å skape levende, fascinerende overflater, assosiasjoner til utsatthet, sår og arr. «Your Groundwater» er blitt en visuelt slående og intellektuelt ansporende utstilling som man i positiv forstand aldri blir helt klok på.