Søssa Jørgensen og Geir Tore Holm

Av: Billedkunsts redaksjon

Publisert:

Utgave: 2/2013

Del: 

Balkong (Trondheim/Oslo 1993 -); Sørfinnset skole/the nord land (Gildeskål, 2003 - ∞); Øvre Ringstad (Skiptvet, 2010 - ∞) / Hjemmegalleri, dialogprosjekt, gårdsbruk

– Hvorfor kunstnerdrevet?

– Da vi startet opp med Balkong i Trondheim i 1993, hadde vi et ønske om å presentere andre kunstnere i mer «urene» og dagligdagse rom. Derfor valgte vi å bruke vår egen leilighet som salong og visningsrom. Dette er noe som har fulgt oss videre som kunstnere. Vi har hatt hjemmet og våre egne liv som utgangspunkt. Med Sørfinnset skole/the nord land i Gildeskål utvidet det seg til spørsmål om naturressurser, samtidskunst og folk i et bygdesamfunn. Nå har vi gått et skritt videre og kjøpt et gårdsbruk i Skiptvet: Øvre Ringstad, en kunstnerdrevet gård. Gården skal være et sted å bo og arbeide for oss selv, men også et sted for andre. Det ligger på en måte i et gårdsbruks struktur: det jorda og stedet har å gi, dyrking, dyr, årstider, arbeid, samvær, bolig. Så søker vi en form for kunstnerisk arbeid utfra den situasjonen.

– Hvordan har den økonomiske driften vært?

– Med Balkong var det vårt eget initiativ og egen økonomi som lå i bunn. Sørfinnset skole/the nord land fikk først midler fra kommunen, fylket og Kulturrådet, og siden har vi fått støtte fra mange andre kilder til ulike prosjekter. Mye har ellers vært basert på frivillig innsats, og vi har vært heldige og hatt stipender. Gården i Skiptvet har vi kjøpt for private midler etter at vi solgte leiligheten i Oslo. Og som eiere sørger vi for råderett. På mange måter er det en hardere tider nå, politisk og økologisk, og det oppleves som enda viktigere å sikre seg og å ivareta vår autonomi som kunstnere. Samtidig ligger det noen interessante utfordringer ved privat eierskap. Hvordan sørge for likeverd, medbestemmelse og ansvar? Også der må vi søke etter en ny form for eierskap.

– Hva betyr kunstnerdrevet for dere?

– For oss har det handlet om en nysgjerrighet og kollegial holdning – en likeverdighet mellom oss og samarbeidspartnerne våre. I begynnelsen var vi opptatt av å være et supplement til det som skjedde ellers i kunsten. Nå føles det ikke så viktig med vår egen posisjon i forhold til kunstscenen. Det har blitt viktigere å lage vår egen scene for å kunne ta tak i tyngre spørsmål som økologi, landbruk og eierskap. Å jobbe kunstnerdrevet innebærer at vi har hatt kontroll over prosessene, at vi kan være noe mer enn leverandører til et maskineri. Dessuten gir det bedre mulighet til å være kompromissløs, selv om vi faktisk liker kompromisser, også. Holder man seg åpen for uforutsette faktorer underveis, gir det uventede resultater.