Fortellinger og gjenfortellinger

Av: Anne Karin Jortveit

Publisert:

Utgave: 3/2013

Del: 

Janne Leithe

Else Marie Jakobsen: Levd liv Vevd liv

Eget forlag, 2012

Den anerkjente og dypt samfunnsengasjerte tekstilkunstneren Else Marie Jakobsen døde like før jul i fjor, 85 år gammel. Hun hadde base i hjembyen Kristiansand hele sin karriere og etterlater seg en stor og mangfoldig produksjon. Da hun gikk bort, var flere prosjekter knyttet til hennes kunst på gang. Foruten planleggingen av en retrospektiv utstilling på Sørlandets Kunstmuseum samarbeidet kunsthistorikeren Janne Leithe med Jakobsen om et bokverk basert på kunstnerens billedvever. Else Marie Jakobsen: Levd liv Vevd liv ble lansert i januar i år.

Boken gir et sobert førsteinntrykk. Omslagets stoffstruktur slår an en materiell og taktil tone. Den relativt korte, men informasjonstette teksten er basert på samtaler mellom forfatter og kunstner. Den er delt inn i temaer Jakobsen var opptatt av og som hun tok med inn i veven, fra kvinnearbeid og religiøst, humanitært og politisk engasjement til vern av lokal trehusbebyggelse. Fotodelen har fått stor plass. Det er fine gjengivelser av de utvalgte arbeidene. En rekke detaljbilder gir leseren et innblikk i kunstnerens lekne metoder. At de omtalte teppene i tillegg blir presentert i tekstmargen i frimerkeformat skaper et leservennlig design.

Selv om teksten er ført i pennen av Leithe, er det Jakobsens beveggrunner og perspektiver som ligger til grunn. Hun er bokens hovedkilde. Teksten følger således arbeidene på et nært og konkret vis. Jakobsen var på en forunderlig måte både verdikonservativ og radikal, og hun var en sterk og tydelig formidler. Mitt inntrykk er at hun selv har gitt et substansielt bidrag til den rådende resepsjonen av sin kunst. Leithe skal ha honnør for å ha manøvrert seg gjennom det som antakelig har vært en stor mengde fakta og anekdoter, men tekstens problem er at det ikke er lett å avgjøre på hvilke nivåer i teksten kunstner og forfatter befinner seg. Med andre ord, hvor slutter kunstnerens egen historiefortelling og hvor tar forfatterens selvstendige rolle fatt?

Teksten har et muntlig og refererende preg, noe som for meg speiler at Leithe har forholdt seg sympatisk tett opp til Jakobsens innspill. Boken oppsummerer et langt liv og aktivt virke, men den er ingen aktualiserende presentasjon. Det ville vært interessant om Leithe hadde satt Jakobsens samfunnsbevissthet i forbindelse med samtidens kunststrømninger. Slik jeg ser det, byr vel ikke Else Marie Jakobsen: Levd liv Vevd liv på overraskende innfallsvinkler, men bygger på allerede etablerte fortellinger, som for eksempel Gunvald Opstads bok om kunstneren fra 1987. Blikket på Jakobsens tekstiler synes derfor å stå litt på stedet hvil. (Dette gjelder for så vidt også for publikasjonen til den retrospektive utstillingen.)

Den biografisk baserte delen av kunstnerskapet burde med andre ord nå være kartlagt. Nye generasjoner kunstnere har igjen oppdaget veven og utforsker i økende grad dens uttrykksmuligheter. Da er det viktig at en tekstilkunstner som Else Marie Jakobsen ikke forblir i et bestemt rammeverk. Hennes (system)kritiske, energiske, kommenterende og etisk funderte kunst har en egen brodd i seg som kan være verd å utforske videre – også i tiden som kommer.