Oppvask og smørbrødlister: Rapport fra NBKs landsmøte

Av: Elizabeth Schei

Publisert:

Utgave: 4/2013

Del: 

– Vi blir stemplet som femtekolonnister hvis vi uttaler oss imot styrets arbeid, sa Vebjørg Hagene Thoe fra NNBK. Landsmøtet bar definitivt preg av at det har vært en periode med interne konflikter, og det var merkbart høyere temperatur på landsmøtet enn på lenge. Endelig!

Møtet fikk en pangstart da flere tok til orde for å endre styrets beretning. Flere reagerte på setninger som «En annen utfordring er at vi har sett at enkeltmedlemmer og grunnorganisasjoner i NBK skaper intern uro og usikkerhet med hensyn til styrets arbeid».

– Styret vil kvele frittalende stemmer, sa Frøydis Frøsaker fra BKO, og mente at NBKs største utfordring er egen organisasjonskultur og manglende demokratiforståelse.

Ulike virkeligheter

Det har vært en turbulent tid for NBK de siste to årene. Særlig GI-saken utløste konflikter som delvis handler om ulike oppfatninger av den kulturpolitiske virkeligheten. Det later til å være to fløyer i organisasjonen. Den ene fløyen, med BOA og ØBK i spissen, er fullstendig uenig i virkelighetsforståelsen styret legger til grunn for sine valg og prioriteringer. De mener styret gir et pessimistisk vrengebilde av situasjonen når de skriver ting som at «politiske vedtak fattes i større grad av populistiske utspill». De stiller spørsmålstegn ved hvordan slike holdninger påvirker forholdet til departementet og ønsker seg en mer kompromissvillig retning. Styret på sin side mener at de blir lyttet til i mindre grad enn før og at mange avgjørelser tas av departementet over hodet på NBK. Så kan man jo spørre seg hvorfor det er slik og hva NBK kan gjøre med det.

Informasjon

En annen utfordring NBK står overfor, er at grunnorganisasjonene ønsker seg mer informasjon om hva styret driver med. Spørsmålet om hvordan NBK har forvaltet tomta ved Bondilia i Asker, er et slikt eksempel. En harmdirrende Wenche Gulbransen fra Tegnerforbundet forlangte en forklaring på hva som ligger til grunn for at NBK nå skal selge tomta. Her henviste styret til merknader i tidligere landsmøtepapirer, men det er tydelig at svært få har fått med seg dette. Landsmøtet vedtok at styret skal utrede Bondilia-saken og at de skal gi grunnorganisasjonene en grundig rapport om prosessen.

Mer penger

Et samlet landsmøte gikk inn for å høyne kontingenten med 100 kroner. Dette vil gi organisasjonen om lag 280 000 kroner mer å rutte med i året. Noen av disse pengene skal gå til å styrke det fagpoliske arbeidet, og landsmøtet ga tydelige signaler om at både honorar til leder og nestleder må økes. Men det ble ingen ny fagpolitisk stilling i NBK-administrasjonen denne gangen heller, isteden skal styret opprette en slags tenketank for fagpolitisk strategiarbeid.

Stipendsaken

Debatten som tok størst oppmerksomhet, gjaldt hvorvidt man skal fjerne uravstemningen til Stipendkomiteen og Den Nasjonale Jury og i stedet la nominasjonskomiteen plukke ut komitémedlemmene. Målet er å sikre større representasjon fra hele landet. En del er prinsipielt imot da dette vil rokke ved de demokratiske grunnvollene i organisasjonen. Men de fleste lot til å være mindre opptatt av dette prinsippet, men etterlyste tydeligere statistikk sett over en lengre periode. – Vi må ikke gjøre endringer basert på subjektive holdninger, men klare fakta, sa Arne Bakke fra BKFH. Man endte opp med at hele stipendbehandlingen skal utredes til neste landsmøte.

Det ble heller ikke flertall for å sette i gang en prøveordning for regional fordeling. Styret la fram tall som viste at fordelingen for 2013 har hatt større geografisk spredning en tidligere. NBK gjorde store endringer i komiteen for to år siden og det ble etter hvert klar enighet om at man må se på hva dette har ført til, før man eventuelt gjør nye drastiske endringer. Det ligger altså an til at stipendordningen blir en hovedsak på neste landsmøte også.

Rot og rør

Fra bakerste benk ga landsmøtet unektelig et ganske kaotisk inntrykk. «Har vi en forretningsorden?» lød det repetitivt fra delegatene. Og blant dem som hadde fått med seg at landsmøtet vedtok denne helt på begynnelsen av møtet, var det ikke mange som husket innholdet i den. Det ropes fra salen, forslag blir ikke levert skriftlig, replikker eser ut til innlegg fulgt av en haug unødvendige støttereplikker, midt i voteringer spør folk hva de stemmer over, og plutselig åpnes det for debatt mens voteringen pågår. Det var så mye rot og rør at det må ses på som et demokratisk problem. Jeg mistenker at mange av delegatene gikk hjem uten helt å ha fått med seg hva de hadde vært med på å vedta.

Gjennomføringen av landsmøtet vitner om en organisasjon som må ta noen grep for å heve kunnskapsnivået blant medlemmene. NBK bør ha regionale formøter for grunnorganisasjonene før landsmøtet, hvor delegatene blir satt inn i sakene, forretningsorden, saksgang og møtekultur. I det minste må man ha et kort introduksjonskurs før møtestart for nye delegater. I tillegg kan man lage en «landsmøteguide » som alle delegatene får sammen med sakspapirene. Enkle, men svært viktige grep.

Debattene bærer også preg av at landsmøtet ikke vedtar budsjett. Vedtektene stadfester nemlig at dette er styrets ansvar. Istedenfor at landsmøtet får gjøre helt konkrete prioriteringer, ender man isteden opp med en lang smørbrødliste som styret ikke under noen omstendighet har mulighet til å innfri. Man får en mengde intensjonsvedtak hvor «styret skal se på» en rekke forhold, og et handlingsprogram bestående av 11 enorme punkt. Her tror jeg ny styreleder i BOA, Ida Julsen, har et viktig poeng når hun ønsker seg mer detaljerte årsregnskaper og at landsmøtet skal vedta budsjett – ikke bare for at grunnorganisasjonene skal få mer makt, men for at de i større grad også skal ansvarliggjøres.

Nytt lederskap

Det ble en lederthriller mellom diplomaten Trine Røssevold og krigeren Hilde Tørdal, hvor sistnevnte vant med 32 mot 27 stemmer. Ikledd en fryktinngytende gorillagenser slo Tørdal seg på brystet og lovet at hun vil sloss med nebb og klør for kunstnerens rettigheter. NBKs nye førstedame har vært styreleder for Billedkunstnerne i Telemark i tre år. Med seg får hun kontinuitet – Ebba Moi, Trine Røssevold, Arne Rygg og Kristian Øverland Dahl fortsetter i styret – men også litt nytt blod med Maria Hjelmeland og Tanja Sæter.

Det er liten tvil om at sentralstyret står overfor store utfordringer. De fikk noen flere kroner å rutte med, men også betydelige oppgaver. De skal gjøre to omfattende utredninger – av Bondilia og stipendbehandlingen – og de har fått et enormt handlingsprogram. I tillegg skal de finne penger til å jobbe mer med fagpolitisk arbeid og ikke minst må de jobbe taktisk i forhold til stortingsvalget.

Her burde det vært en mye hardere prioritering av landsmøtet, med et stort fokus på det sistnevnte punkt. Hvis NBK ønsker å bli hørt av politikerne i større grad, må de bruke masse tid på den nye stortingskomiteen og ikke minst etablere god kontakt med departementet – uansett hvilken farge regjeringen får. Blir det regjeringsskifte, har NBK en unik mulighet til å lære opp en ny generasjon kulturpolitikere. Det er en mulighet de ikke har råd til å la glippe.