Klar til kamp!

Av: Hilde Tørdal

Publisert:

Utgave: 4/2013

Del: 

NBKs landsmøte ble gjennomført med stor entusiasme og deltagelse blant organisasjonenes delegater og nådde høy temperatur i de fleste sakene. Også valget var spennende: Billedkunstnerne kjempet om tillitsvervene sentralt, helt ned til siste vara og ofte med fire og fem motkandidater. All denne energien og ønsket om å påvirke og forme fagpolitikken for billedkunstfeltet er gull verdt, og jeg for min del har ikke helt kommet ned på jorda igjen ennå. Handlingsplanen vi vedtok, er omfattende og med viktige saker som vil gripe rett inn i den hverdagen og fremtiden som norske billedkunstnere kjenner på kroppen og nå går i møte.

All den entusiasmen og alle de gode innleggene vi hørte, vitner om en reflektert yrkesgruppe med mye krefter, men som jobber i motbakke. Det er tungt å skrape sammen til en årsinntekt i et Norge der lønnsveksten ellers er formidabel, boligmarkedet har eksplodert og vederlagsordninger og stipendier så og si står på stedet hvil. Vi er også drit lei (pardon) av å ikke ha råd til ordentlig pensjonsordning, sykelønnsordning og sosiale goder andre yrkesaktive tar for gitt.

Bedring i utstillingsøkonomien står øverst på lista i handlingsplanen, og dette arbeidet er kanskje det jeg gleder meg mest til, fordi jeg vet at uten dette vil det bli omtrent umulig å innfri resten. Inntektssiden må opp, og uansett politisk farge forstår alle at når du har levert en utstilling, så må også den økonomien dette fører med seg i neste ledd, komme billedkunstnerne til gode.

Mange visningssteder i Norge er ikke-kommersielle og baserer seg på en opplevelsesøkonomi, der hovedfokuset er å formidle aktuell og interessant kunst, ikke å selge den. Sammen skaper vi et refleksjonsrom for unge og voksne, som er en viktig bærer av identitet, dannelse og kultur. En skikkelig økning av utstillingsvederlaget vil gi en bedre balanse i utstillingsøkonomien mellom bidragsyterne og skape grobunn for et godt arbeidsliv som aktive billedkunstnere, landet over.

Til politikerne vil jeg si at nå har institusjonene fått mye av de kulturløftkronene som har kommet billedkunstfeltet til gode de siste årene. Men fordi vi ikke er ansatte der, faller vi utenfor dette fine løftet økonomisk. Det er nå på tide at vi som sørger for innholdet i disse flotte byggene, får en inntjening i forhold til reelle utstillingskostnader, arbeidsinnsats, fartstid og utdanningsløp når vi gjør jobben vår, slik resten av Norge fungerer. Hvis statlige, fylkeskommunale og kommunalt støttede visningssteder blir bevilget øremerkede midler til dette, så vil vi rette opp balansen i maktforholdet mellom visningssted og kunstner. Her må NBK ta forhandlingsansvaret som fagorganisasjon, på vegne av alle sine medlemmer.

Et annet viktig poeng er at makten bør spres i støtteapparatet med flere bevilgende instanser, og det er derfor fint å lese høringssvar til Staten fra det forrige styret, med tilbakemeldinger som er både våkne og konstruktive. Gode allierte i Kunstnernettverket vil styrke oss og sikre at den kunstfaglige kompetansen ikke svekkes. Jeg ønsker også å bidra til å skape et godt miljø innad i organisasjonen, der det er rom for både enighet og uenighet. Vi trenger reflektert, saklig debatt, folk som skriver i avisa eller på Facebook og engasjerer lokalpolitikere i sine fylker til å støtte oss, slik at alle forstår at dette ikke handler om klaging, men om en kamp for rettferdig behandling i arbeidslivet, respekt og verdighet for en gruppe med høy utdannelse som yter mye og har et viktig samfunnsoppdrag i Norge.