En strek i samtiden

Av: Josefine Lyche

Publisert:

Utgave: 7/2006

Del: 

To tidskrifter som tar for seg tegning, Fukt og Fabrik, har i løpet av den siste måneden kommet med nye nummer. Begge ble Oslo-lansert på Torpedo Bokhandel, begge redaksjonene har svensk opphav og begge dekker strømningene i den nordiske tegnedammen.

Fukt er et magasin for samtidstegning som ble startet opp i Trondheim i 2000 av norsk/svenske Bjørn Hegardt og svenske Nina Hemmingsson. Siden 2004 har Hegardt styrt skipet alene. Fukt – The animation issue er den fjerde utgivelsen av magasinet og inneholder 98 sider med tegninger og en DVD med animasjoner fra til sammen tretten kunstnere.
Hegardt sier i forordet at denne utgaven har fokus på animasjon og tegning i serier. Når man blar seg gjennom bidragene er det derfor naturlig at man søker å finne en narrasjon eller en mulighet for bevegelse. Tidvis finner du nettopp det, som i Hegardts egen svevende gutt eller Karen Eckerts rytmiske sammensurium av alt og ingenting. I andre tilfeller, som i Filippa Arrias eller Carsten Focks bidrag, har jeg vanskelig for å se linken til animasjon, og deres arbeider blir stående som fremmedelementer på en ellers så velkomponert meny.
Etter å ha sett animasjons-dvd’en sitter jeg igjen med en lett irritasjon over hvorfor nær sagt alle må bruke hjemmesnekret elektronisk musikk som lydspor, og hvorfor animasjonene alltid har dette lavmelte, naive preget. Det er noe altfor snilt med hele prosjektet. Jeg savner et brudd eller en twist, noe som røskes opp med roten og gjør at man som betrakter kommer ut av likevekt. Selv om Francisco Valdès’ bidrag Reagan, basert på scener fra The Exorcist, gjør et ærlig forsøk på å bryte monotonien med besatte spyttklyser og diabolsk knurring, ender det også her opp med å bli for tamt og snilt.
Alle Fukts tidligere utgivelser viser et trofast kjærlighetsforhold til tegning som medium. The animation issue er ikke noe unntak i så måte. Jeg ønsker meg bare at den lidenskapelige delen av forholdet kommer tydeligere frem i neste nummer.
Malmø-tidsskriftet Fabrikk har siden oppstarten i 2003 publisert seks nummer. Fabrikk er ikke som Fukt, tro mot tegningen og magasin-formatet, men beveger seg fritt mellom alle kunstformer som kan trykkes, og måter de kan trykkes på. Siden starten i 2003 har Sara Gunn og Jenny Rosengren publisert arbeider av nesten 200 kunstnere, musikere og poeter. This Is Know er deres første bokutgivelse og består av 250 tegninger av 50 kunstnere.
Fabrikk har vanligvis mye tekst og foto i sine utgivelser, men This Is Know består utelukkende av tegning, selv opphavsinformasjon og titler må man bak i registeret for å finne. Dette er fint, og gjør boken ren og helhetlig. Redaktørene har ønsket å skape et samlende forum for ulike generasjoner, der variasjonen i uttrykk og stemmer kan komme frem, samtidig som håndverket får utgjøre en fellesnevner. Det slår meg likevel at bidragene, trass gode intensjoner, preges av en ensartethet. Jeg får en følelse av å ha sett alt før, i et annet magasin eller i Vitamin D.
Når det er sagt, er det en imponerende liste av kunstnere Fabrikk presenterer. Hovedsakelig er de svenske og født en gang på 70-tallet, men også mer etablerte kunstnere som Jockum Nordström har fått plass. Resten av verden er representert med navn som Amy Cutler, Ann Böttcher og Tal R. Av norske innslag kan Kim Hiorthøy, Liv Tandrevold Eriksen og Yokoland nevnes. Alt ser bra ut, alle leverer, men det er ingen store overraskelser.
Både Fukt og This Is Know er fine utgivelser med gode intensjoner. Det er bra å få servert en oversikt over den nye nordiske samtidsstreken fra to forskjellige stemmer, som i kor bekrefter at tegning igjen er på repertoaret.