Don’t eat stuff off the sidewalk

Av: Øystein Aasan

Publisert:

Utgave: 6/2005

Del: 

Marius Engh har i flere tidligere prosjekter benyttet referanser til musikk og såkalt urbankultur. Tittelen på utstillingen hos 0047 i Berlin sikter til distinksjonen mellom A- og B-siden på eldre 7-tommere, eller vinylsingler om du vil. I dag, i CD-platens tidsepoke, handler begrepet mer om bonusmateriale, enn om reelle platebaksider.

I utstillingens første rom finner vi arbeidet All that is solid melts into air. Bestående av kun en pakke med vannflasker er dette det arbeidet som forteller mest om utstillingens innhold. Tittelen er et sitat hentet fra den marxistiske filosofen Marshall Berman, og refererte i første hånd til modernismens tidlige omfavnelse av marxismen. Men siden alt i historien eksisterer to ganger, og andre gang som farse, ble etter hvert også modernismen en kalkulert metode og Enghs gjenbruk av sitatet risikerer dermed å bli lest parodisk.
Når begrepet B-sides er brukt som tittel er det ikke tilfeldig. Alle arbeidene forholder seg til ideer rundt rariteten eller tilfeldigheter som ble viktigere enn først antatt. Arbeidet No good treffer kanskje ideen om rariteten best. Det består av en innrammet LP, en klassisk symfoni, med inskripsjonen «no good» skrevet stort med tusj over coveret. Inskripsjonen kan leses både som en dobbel navngiving, eller som et kvalitetskriterium, men skrevet så stort og tydelig at hvilken som helst DJ på jobb i en mørk klubb skulle være i stand til å holde Richard Strauss unna høyttaleranlegget.
Også arbeidet Ditch omhandler muligheten til å feile. Engh reproduserer et tidlig ungdomsforsøk på å konstruere en skateboardrampe. Med opplagt ubrukelig utfall. Men som idé og form er arbeidet tydeligvis ikke forgjeves, gitt sin nye kontekst.