Oppsiktsvekkende hverdagskunst

Av: Truls Ramberg

Publisert:

Utgave: 6/2005

Del: 

På Rogaland kunstsenter foregår det for tiden et omfattende kunstprosjekt, kuratert av det Stavangerbaserte nettidsskriftet Localmotives, med tittelen «1:1». Prosjektet lanseres som magasinets siste nummer, og har til hensikt å utfordre konvensjonelle former for kunstpresentasjon, både innenfor tidsskriftsformatet og galleriformatet, to fora som her kritisk undersøkes i lys av hverandre.

Tittelen på prosjektet understreker at denne tidsskriftsutgaven ikke handler om gitte temaer, men tvert i mot realiserer konkrete kunstprosjekter, i den virkelige verden. Den poengterer også at kunsten man fokuserer på kobler seg til hverdagen mer generelt, i opposisjon til en mystisk eller svermerisk kunstforståelse.
Denne mønstringen er riktignok på ingen måte triviell eller hverdagslig, som tematikken kunne antyde, men viser en usedvanlig vilje til å bryte med tilløp til konformitet eller vanetenkning, så vel kunstnerisk som organisatorisk. Spesielt virker det nærmest som et mantra i dette prosjektet at alle de involverte kunstverkene sjangermessig befinner seg i et grenseland, eller trekker ikke-kunstneriske fenomener inn i kunstrommet.
I tråd med denne målsettingen er bare et mindretall av bidragene i «1:1» tradisjonelle galleriutstillinger. Arrangementet domineres av «events», inkludert en live boksekamp på åpningskvelden hvor medlemmer av Dingo bokseklubb dundret løs på hverandre, debattkvelder og kjøreturer i Stavanger sentrum i en (sannsynligvis gammel og slitt) Volvo Amazon. Bjerga/Iversen-duo har laget et spesialprodusert lydverk til «1:1», kalt Kanal Local, bestående av samplinger fra radiosendinger.
Et viktig bidrag kommer fra den unge danske arkitektgruppen ArtiU, som har omskapt selve galleri-rommet til en fotobasert scenografi, med fotografier av interiøret oppmontert på spesialbygde trevegger, i formatet 1:1. På denne måten har utstillingsarkitekturen, som like godt kunne defineres som et konseptuelt, stedsspesifikt kunstverk, fått langt større oppmerksomhet enn de utstilte verkene (Åsil Bøthun er første kunstner ut i en serie på tre utstillinger – se egen kritikk). Utenpå bygningen har dessuten arkitektene montert et manipulert fotografi av interiøret. Gjennom inngrepene vil man utfordre gallerirommets grenser, både fysisk og konvensjonsmessig, som utgangspunkt for fortolkningene av kunsten. På tross av at dette ikke er en original tematikk, er det interessant at installasjonen presenteres som arkitektur, og ikke kunst i snever forstand. Grepet er enkelt og effektfullt, og som en ramme for de skiftende prosjektene som skal gå av stabelen utover høsten, varsler det et høyt ambisjonsnivå.
Rogaland kunstsenter har gjennom hele 2005 overført kuratoransvaret til utenforstående grupper og kunstrelaterte institusjoner. Før Localmotives hadde de Stavanger-baserte kuratorgruppene i/o/lab og Molitrix denne oppgaven, i hver sin periode. Sånn sett er «1:1» en del av et større eksperiment hvor kunstsenteret utforsker og videreutvikler sin rolle som en, i norsk sammenheng, tradisjonell kunstnerstyrt institusjon. Målet, som det redegjøres for i en samlet katalog for hele årets ustillingsprogram, er å verve nytt publikum for den alternative kunstscenen i Stavanger.
Det er foreløpig umulig å felle noen endelig dom over dette fremstøtet, og «1:1» spesielt, som på det nåværende tidspunkt bare er i startfasen. Allikevel oppleves ambisjonen om å være ukonvensjonell og grenseoverskridende litt forsert, på tross av at regien i prosjektet er sterk. På den annen side er det noe befriende uhøytidelig over mønstringen, og det er kanskje ikke tilfeldig at den finner sted i en by hvor toleransen for selvhøytidelighet og arroganse er usedvanlig lav. Mange vil nok finne inspirasjon, og ta lærdom av, det kollektive mangfoldet av stemmer som manifesterer seg her, og måten disse utfyller hverandre på.