• Et sjikt av herdet glass i en variert fargeskala er lagt utenpå Heibergs frise

    Jiri Havran

Resirkulert Heiberg

Av: Hildegunn Gullåsen

Publisert:

Utgave: 5/2005

Del: 

Offentlige utsmykkingers varighet skaper jevnlig debatt. Gjenbruk av eldre kunst, som er sentral i Stefan Schröders nye utsmykking på Universitetet i Oslo, aktualiserer spørsmålet.

Da Stefan Schröder fikk i oppdrag å utsmykke Psykologisk Institutt, ble spørsmålet om hva man skulle gjøre med Jean Heibergs frise, som ble oppført over inngangen til bygningen i 1953, sentralt. Frisens tematikk var knyttet til den tidligere brukeren av bygningen, Papirindustriens Forskningsinstitutt, og var i utgangspunktet lite egnet for de nye brukerne.
– Det var flere alternativer for hva vi skulle gjøre med det stedsspesifikke arbeidet til Heiberg, forteller Dag Wiersholm, seniorrådgiver i Utsmykkingsfondet for offentlige bygg.
I stedet for å fjerne eller dekke til Heibergs frise, ble det avgjort at frisen skulle bevares ved å innlemme den som en del av den nye utsmykkingen. Ved å legge et sjikt av herdet glass i en variert fargeskala utenpå Heibergs frise, ble det nye verket med tittelen Resilience, though skapt.

Nasjonalmuseet skeptisk
Sidsel Helliesen, avdelingsdirektør for samlinger ved Nasjonalmuseet, som forvalter rettighetene til bruken av Heibergs arbeider, stiller seg imidlertid svært skeptisk til den nye utsmykkingen.
– Selv om lite kan gjøres nå, er vi ikke glade for det som er blitt gjort. Av de muligheter man hadde, ble den dårligste løsningen valgt, sier Helliesen.
Hun ønsker ikke å følge saken nærmere, men påpeker at alt ikke nødvendigvis er bevaringsverdig, og at man i dette tilfellet heller burde ha laget et helt nytt verk og eventuelt dekket til, samt dokumentert Heibergs frise.

Ivaretar Heibergs interesser
Wiersholm er fullstendig klar over Nasjonalmuseets synspunkter, men står på alle måter inne for den løsningen som ble valgt.
– Jeg tror vi ivaretar Heibergs interesser, særlig fordi Schröder har behandlet arbeidet hans med stor respekt. Resultatet er blitt svært godt mottatt av de nye brukerne, som ser en parallell til sin egen faglige virksomhet.
Stefan Schröder forstår også kritikken, men er fornøyd med resultatet.
– I og med at Heibergs frise var en viktig del av bygningen, ønsket jeg å skape en dialog med dette verket. Jeg så verdien av arbeidet som allerede var der og ønsket å bevare det.
Schröder, som for det meste arbeider kontekstbasert, synes videre at de to lagene av eldre og ny kunst sammen skaper en tematikk som også er relevant for de nye brukerne av bygningen.
– Den nye utsmykkingen stiller spørsmål ved hva som ligger bak, hva som er den egentlige strukturen. Dette er også viktig i psykologien, avslutter Schröder.