Søppeldronningen

Av: Anne Karin Jortveit

Publisert:

Utgave: 2/2006

Del: 

Amerikanske Marita Dingus’ utstillingstittel «Look Again» er perfekt på mange plan. Med det samme man entrer museets underetasje omgis man av store mengder figurer, dukker, lenker og linjer. De brer seg utover i rommene med en visuell og performativ energi, og i et sammensurium av farger og dekor.

Det krever mer enn ett blikk for å ta inn dette mangfoldet, ikke minst når man forstår at objektene absolutt ikke er laget av kostbare materialer.
Mye av det Dingus har latt seg inspirere av, er hva de fleste antakelig vil kalle søppel. Vinkorker, deler av brukt emballasje, billig ståltråd, biter av tekstiler, plast og lignende har blitt omdannet til de mest forunderlige skulpturelle komposisjoner. Dette er gjenbruk i et kunstperspektiv. Fantasien og oppfinnsomheten hennes blir nesten for overveldende når man virkelig begynner å gå inn på alle detaljene. Her er det en besynderlig blanding av finhåndsarbeid og skikkelig symaskinslurv. Men det funker, for Dingus er en særegen aktør som ikke bare øser av sin estetiske skaperkraft, men som også har sterke fortellinger i sitt arbeid. Foruten det forbruks- og samfunnskritiske perspektivet, som kan få noen og enhver til å reflektere over hva som egentlig har gått i avfallsposen i det siste, finner man tydelige feministiske og identitetsorienterte aspekter knyttet til hennes afroamerikanske bakgrunn, og en implisitt motstemme til de mer høyverdige materialene i kunsten. Mest av alt, her kommer til syne en ubøyelig tro på at den kreative evnen også handler om en kunstnerisk vilje til å kommunisere et humanistisk orientert budskap. Marita Dingus’ kunst får en ikke bare til å se en gang til, men også til å tenke gjennom tingenes tilstand. Minst en gang til.