Filmidyll på sørlandet

Av: Marianne Zamecznik

Publisert:

Utgave: 5/2005

Del: 

Den 28. Kortfilmfestivalen i Grimstad fant sted 15.-20. juni. Norges egen Sundance festival har vært arrangert hvert år siden 1978 og er fremdeles kanskje det viktigste visningsstedet for den frie og uavhengige filmen i Norge.

Kortfilmfestivalen er ikke bare en årlig begivenhet for alle filminteresserte. Det er også et bransjetreff for filmverdenen og en debutarena for mange unge filmskapere. Også kunstfilm er representert i programmet.

Film kontra kunst
Per Platou var også i år ansvarlig for festivalens kunstprogram og hadde invitert det engelske filmarkivet LUX til å vise eksperimentelle kortfilmer fra 1965 og frem til i dag. Fra LUX-arkivet var det også hentet frem et titalls nyrestaurerte 16 mm filmer signert den amerikanske kunstneren og filmskaperen Owen Land. Programmene fra LUX bød på et omfangsrikt materiale man sjelden får mulighet til å se i Norge.
For mange av festivalens besøkere er kunstprogrammene allikevel sære ytterpunkter blant festivalens ellers ganske tradisjonelle uttrykksformer og formater. Mye kortfilm retter seg mot filmverdenen og vil bli distribuert via dens kanaler. Mange av disse verkene overbeviste, som for eksempel Muhammed av Lisa Marie Gamlem. I det internasjonale kortfilmprogrammet er det først og fremst From the Window of my Room av Cao Guimarães og Mahusachan Krungtaps Unseen Bankok som imponerte. Begge verkene klarer å fange betrakteren med små fortellinger og enkle visuelle virkemidler.
De norske kunstnerne som i år deltok med verk, var blant annet Marthe Thorshaug, Ole Mads Vevle og Inger Lise Hansen. Dødselgen av Marthe Thorshaug er en fortelling om forholdet mellom elg og menneske, og om hva som skjer når de treffes på veien i skumringen. Fra første scene blir man ført på villspor i en drivende godt fortalt historie, som visuelt sett minner om en blanding av Lost Highway og Utbildningsradioen.
Film og video innen kunstfeltet (heretter noe misvisende kalt kunstfilm) ligger nært opp til tradisjonell kortfilm. Den mest grunnleggende likheten mellom kortfilm og kunstfilm er naturligvis bildet som strekker seg utover i tid. Begge referer til spillefilm eller populærkultur, benytter seg av en tradisjonell, narrativ oppbygning og er rundt ti minutter lange. Deretter finnes det et utall forskjeller i form, innhold, lengde og ikke minst referanser.
Den viktigste forskjellen er at de forholder seg til to ulike tradisjoner: film og kunst. Det hadde vært utviklende for begge parter om det fantes felles plattformer der kortfilm og kunstfilm kunne sidestilles og sammenliknes. Kortfilmfestivalen har vist film av kunstnere i flere år og har potensiale til å bli en slik plattform.

Sitatretten
Kortfilmfestivalen arrangerte også debatter og seminarer som tok opp aktuelle temaer innen filmområdet. Seminaret «Opphavsrett – en trussel mot ytringsfriheten?» tok for seg hvilke implikasjoner det stadig strengere lovverket rundt opphavsrettslige spørsmål har for dokumentarfilmen, en problemstilling som er like aktuell for kunstfeltet. Medieforsker Leif Ove Larsen og medieviter Grethe Melby redegjorde for opphavsrett i forhold til den såkalte sitatretten og det amerikanske begrepet «Fair Use». «Fair Use»-bestemmelsen er i amerikansk opphavsrettslov et prinsipp som gir visse typer publikasjoner mulighet til å bruke bilder som er beskyttet av opphavsrett.
I Norge er sitatretten definert av åndsverklovens §22 som tillater bruk av sitater, såfremt dette gjøres «i samsvar med god skikk» og «i den utstrekning formålet betinger». Sitatretten gjelder både tekst og bilder. Det stilles visse krav til slik bruk, og reglene er ofte vanskelige å tolke i forhold til hvert enkelt tilfelle.
I følge Grethe Melby er jussen i åndsverkloven så vanskelig å tolke at advokater må inn i hver eneste sak.
– Frykten for å bli stevnet har ført til en «clearing»-kultur der pedagoger, dokumentarfilmskapere og kunstnere innhenter skriftlig tillatelse til å anvende hva som helst, sa Leif Ove Larsen, som også mener at sitatretten i Norge og «Fair Use» i USA egentlig gir mye rom for bruk av bilder i ytringsfrihet-øyemed. – Sitatretten er svært vagt formulert i åndsverksloven, og må være slik for at rettssaker skal forme denne loven.
I følge Larsen er ingen sitatrettssak ført inn for Høyesterett ennå, selv om sitatretten har vært prøvd på lavere nivå i rettssystemet.
– Kunstnere selv har vært lite på banen i diskusjonen om åndsverkloven. Når de har vært det, så har de vært der som emblem, eller symbol for gruppens interesser, avsluttet Grethe Melby, som også påpekte at de som utfordrer opphavsrettslovgivningen ofte blir kriminalisert.