Den unaturlige geografiboka

Av: Birgit Kvamme Lundheim

Publisert:

Utgave: 5/2005

Del: 

Slik jeg ser det, er Ellen Røed og Patrik Entians fellesutstilling et ambisiøst prosjekt: Vi skal med egne øyne få se at læreverkets tilnærming til verden verken er selvsagt, nøytral eller blottet for ufrivillig komikk.

I tillegg til å ta i bruk video, blant annet i form av online videoprojeksjon, gir Røed og Entian oss via maleriet et gjensyn med O-fag-timens kart og plansjer. De setter fingeren på det skinn av allmenngyldighet læreboka har presset seg inn i. Og så pirker de litt.
De to stiller den didaktiske snusfornuft til skue og kontrasterer denne med uttrykk for en mer lekende, udogmatisk tilnærming til omverdenen.
Et eksempel på det første: Solens stråler ved ekvator og hos oss er en saklig forklaring på hvorfor et objekt, f.eks. et tre, kaster en kort skygge nær ekvator og en lengre skygge ved nordligere breddegrader. Men det tredelte arbeidet er i tillegg en tematisering av en av malerkunstens klassiske interesser: forholdet mellom lys og skygge. Kontrasten mellom dette emnets uuttømmelige rikdom og det didaktiske triptykonets enøyde knapphet gir det en kostelig ironisk merverdi.
The world is spinning er ett av flere (mer og mindre avklarede) eksempler på oppfinnsom bruk av teknikk: På veggen sees lysende, roterende former lik kontinenter som stadig skifter fasong. For å oppnå dette visuelle uttrykket er blant annet lydsignalene fra en radiokanal foret inn i oppsettet, stikk i strid med læreboka. Entian og Røed lykkes langt på vei i å avdekke skolemesterholdningens pretensjoner og svakheter. Rustet med ny innsikt kan vi gradvis fristille oss fra vårt tillærte innsnevrende syn på virkeligheten.