Problemer for kunstskolene

Av: Lise Kristiansen

Publisert:

Utgave: 1/2006

Del: 

Djupedal-utspill skaper frustrasjon blant kunstskolene. Skolene kan rammes økonomisk dersom kunnskapsministerens forslag til endring av fagskoleloven blir vedtatt.

Etter Øystein Djupedals forslag vil ikke friskoler, som ikke er godkjent etter fagskoleloven innen 16.12.2005, få beholde tilskudd dersom de søker status som fagskoler.
Fagskoleloven ble vedtatt for to år siden, og kom i tillegg til den eksisterende loven om friskoler. Med fagskoleloven opprettet man et utdanningsnivå mellom den videregående skolen, og høyskoler og universitet. Friskoleloven på sin side sikrer tilskudd til skoler som er et alternativ til den offentlige. Den daværende regjeringen forsikret at finansieringen skulle følge skolene dersom de ønsket å oppnå status som fagskoler.
Kunnskapsministerens utspill, som er ment å innskrenke tilfanget av privatskoler og religiøse friskoler, får også konsekvenser for kunstskolene.
Einar Granum Kunstfagskole, som i dag har 130 elever, er blant skolene som vil rammes. Rektor Cecilie Broch Knudsen sier til Billedkunst at hun har vært i mange møter med Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut).
– Nokut har hele tiden oppfordret oss til å søke om status som fagskole. Kunstskolene er ofte en nødvendig forutsetning for å komme gjennom opptaksprøvene ved statlig kunstutdanning, og hører derfor hjemme under fagskolebegrepet. Dersom vi mister driftstilskuddet, blir vi tvunget til å forbli under friskole-paraplyen. Jeg kan ikke skjønne hva departementet vil tjene på at vi opprettholder status som friskole. Vi har jo allerede driftsstøtte, og en overgang til fagskole innebærer ingen ekstra utgift.
Som fagskole kan Einar Granum la deler av utdanningen ved skolen inngå i en høyskoleutdannelse. I dag gir kunstskolestudier ingen formell kompetanse i det norske utdanningssystemet.