Debatt rundt Nordnorsken

Av: Birdy Heneide

Publisert:

Utgave: 1/2006

Del: 

Landsdelsutstillingen Nordnorsken har skapt stor debatt i år. I en prøveperiode med omlegging og nytenkning, er årets utstilling dominert av unge kunstnere som viser foto og video.

I år, som de siste to årene, har Nordnorsken satt statuttene til siden og fokusert på fornyelse. Årets idé-gruppe, bestående av Marianne Heier, Inghild Karlsen og Vibeke Steinsholm, har valgt tittelen «Lyst rom – Mørkt rom» og en profil der video prioriteres som en egen del av utstillingen.
Noe av kritikken har gått på at den er for styrt av kuratorer. Jurymedlem og billedkunstner Arve Rød tilbakeviser dette.
– Verkene har blitt plukket ut på vanlig måte av juryen, sier Rød. – Arrangørene oppfordret oss til å prioritere videoarbeider, men arbeidene hadde jo ikke kommet med om de ikke var bra. At det ble så mye foto var en tilfeldighet.
Billedkunstner Karl-Gustav Gjertsen uttaler seg krast i et leserinnlegg i Lofotposten om årets utstilling. Han mener fornyelsesprosessen har gjort Nordnorsken kjedeligere, og etterlyser bedre håndverk og større mangfold i teknikker.
Også Anne Aaserud, direktør ved Nordnorsk Kunstmuseum i Tromsø, sier hun finner Nordnorsken svært lite interessant. Hun mener den har hatt en trist utvikling de siste årene. Men Gjertsen og Aaserud møter ingen forståelse hos de unge utstillerne.
– Jeg syns det blir ganske uinteressant når en debatt om kunst kun handler om teknikk og ikke hva de forskjellige verkene uttrykker, sier kunstner Heidi Nikolaisen til Avisa Nordland.
– Å diskutere hvorvidt video og foto kan være kunst er fullstendig passé ute i verden. Det blir latterlig med en debatt kun om teknikk og mangelen på malerier, mener fotokunstner Anders Valde.
Rød mener publikum bør sette pris på å møte arbeider fra et knippe av de beste utøverne fra kunsthøyskolene de siste årene.
– Kan ikke maleri-fetisjen få hvile et år, slik at Nord-Norges neste generasjon kunstnere kan få slippe til, avslutter Rød.