«Kunstnernes hus» blir internasjonal kunsthall

Av: Jon Øien

Publisert:

Utgave: 2/2007

Del: 

Den danske kulturministeren tok i 2006 et radikalt grep på den statseide utstillingsbygningen Charlottenborg – Københavns svar på Kunstnernes hus. Det kunstneriske ansvaret ble tatt fra et arbeidende kunstnerstyre og overlatt til en direktør.

Omorganiseringen kom etter at kulturministeren, med støtte blant yngre kunstnere, mente noe burde gjøres for at Charlotten-borg skulle få et mer ambisiøst nasjonalt og internasjonalt utstillingsprogram.
Kultur-departementet nedsatte et utvalg, som kom med et forslag til ny organisering. Utvalget mener prinsippet med kunstnerstyring er beholdt: kunstnerne er i flertall i styret og en kunstner er styreformann. Styret utvides fra seks til tolv medlemmer, men skal heretter bare møtes et par ganger i året. Utstillingsstedet skal fremdeles preges av kunstnernes blikk og interesser i samtiden, het det.
I en høringsrunde stilte Akademirådet spørsmål ved hvordan man med to styremøter i året sikrer at «utstillingsprofilen har billedkunstnernes egen signatur». Når så den nytilsatte direktøren, den svenske kunsthistorikeren Bo Nilsson utvetydig uttaler at han har fått i oppdrag å skape en «moderne utstillingshall på europeisk nivå», oppfatter bl.a. Billedkunstnernes Forbund dette som et brudd med utvalgets intensjoner.
Med unntak av Forårs-utstillingen har direktøren full disposisjonsrett over lokalene. I høst gjorde han det klart at kunstnersammenslutningene fra 2007 mister sin automatiske rett til å stille ut i bygningen.
– Hvis staten skal drive en kunsthall, så skal alle ha samme rettigheter. Hvorfor skulle noen kunstnere ha privilegier framfor andre, sa Bo Nilsson.

Okkuperte bygningen
Kunstnersammenslutningene så dette som en krigserklæring, og mente at deres egen eksistens, og dermed en viktig tradisjon i dansk kunstliv, er truet. Paul Agger fra Grønningen viste til at deres utstillinger «jo er et meget gammelt og dansk fænomen, som der bør værnes om». Lars Ravn, kunstnermedlem av kunstnersammenslutningen Corner beklaget «at Charlottenborg har beveget seg fra å være utelukkende kunstnerstyrt til å få en ledelse bestående av kunsthistorikere, kuratorer og embetsmenn. På den måten er vi jo tilbake til stalinistisk, statsstyrt kunst».
I midten av februar okkuperte 100 middelaldrende kunstnere fra fire kunstner-sammenslutninger Charlotten-borg Utstillingsbygning i protest mot å bli fratatt sine faste utstillingsuker. Demonstrantene nektet direktøren adgang til bygningen.

Ikke uventet
Okkupasjonen varte i et døgn, men har fått et politisk etterspill. Flere politiske partier har meldt støtte til de protesterende kunstnerne og sammenslutningene fikk et møte med Folketingets kulturutvalg.
Bo Nilsson har vært forbredt på bråk:
– Årsaken til at dansk kunstliv i langt høyere grad enn det svenske er preget av interne interessekamper, tror jeg er at kunstnerne i Danmark tradisjonelt har hatt mer makt enn kunstnerne i Sverige, og at de danske kunstnerne nå holder på å miste gamle maktbastioner. Kunstnerne i Danmark har ikke bare hatt makt over produksjonsmidlene, men også over distribusjonskanalene. Når strukturelle maktforhold begynner å oppløses, kan man ikke unngå konflikter.
Nilsson tror det ikke er helt tilfeldig at danskene har bedt en utlending ta jobben:
– Det er vel omtrent som i Norge, der man ba en «svenskedjevel» ta tak i sakene. Som svensk har man ikke samme lojalitet til det nasjonale kunstlivet. Man står friere og kan skape større rom for forandringer når man kommer fra et annet land.