• Hanne Lydia L.O.Kristoffersen: X-boxers, M/L.

    Tegnerforbundet

Sart versus hardtslående i Tegnerforbundet

Av: Mona Gjessing

Publisert:

Utgave: 2/2007

Del: 

Christian Messels tegninger er raffinerte, fiffige og tandre. Gjennomgående er tegningene bygget opp av tusenvis av ørsmå, sirlig påførte sorte pennestreker, som uavhengig av helheten og motivvalget i det enkelte bildet, er fascinerende i seg selv.

Kloss innpå tegningene er det ikke til å unngå at den håndverksmessige dyktigheten imponerer, men bildene har også et meditativt og stillfarent uttrykk, som leder betrakteren inn i et eget langsomt modus hvor det håndverksmessige aspektet trer i bakgrunnen. Messels tegninger tar utgangspunkt i gamle, mer eller mindre velkjente fotografier, andre ganger i historiske mesterverker, hvor han nesten umerkelig gjør egne tilføyelser. Måten Messel transformerer sitt materiale på er briljant. Messel blottstiller dessuten et særpreget vidd. Eksempelvis er det lett å kose seg foran Uten tittel (Lerøy), hvor en stolt norsk laksemillionær i godt hold viser frem sitt produkt. Mens hovedfiguren i bildet og landskapet rundt han er tegnet med lengre og til dels fetere streker enn i de andre tegningene på utstillingen, er laksen derimot tegnet med nennsom hånd og gir uttrykk for en beskjedenhet i forhold til det hele. I Uten tittel (Serie B#3) harseleres det over fortidige reklamer for vaskemidler, hvor et av de mer kjente slagordene var: «Ajax gjør skinnende rent, som en hvit tornado». På sitt subtile vis bygger Messel tegningen av en tryllekunstneraktig, euforisk smilende, diger mann og to slitne, små vaskekoner opp av liksom selvformerende, såpebobleaktige sirkler. Vaskereklamene var selvsagt bare noe kvinneundertrykkende lureri!
Om kvinneundertrykkelse ikke akkurat kan sies å være noe hovedtema i Messels tegninger, er det til gjengjeld dette tema Hanne Lydia L.O.Kristoffersen fokuserer på i sine store og ekspressive tegninger med pastell og fargeblyanter. Dette betyr imidlertid ikke at Kristoffersen ikke også fletter inn annen type problematikk, slik som vår kulturs generelle frykt for det fremmedartede i den muslimske kulturen og vår kobling mellom terroristers masker og hodeplagget hijab. Kristoffersens tegninger har stor aktualitet og maner til ettertanke. Hennes tegninger av kvinner med svarte, redde og/eller aggressive øyne bak store, mørke Chanel-solbriller og tette hijaber rundt hode og ansikt, virker skremmende på betrakteren. Ekstra ubekvemt blir det når det registreres at hijabene i Kristoffersens bilder er laget av omsydde boxer-shorts og annet undertøy. Ved synet av de stramme trusestrikkene klint inn i damenes ansikt, fylles betrakteren med avsky. Fornedrelsen synes total, men det hele viser seg å være mer komplekst enn som så... I flere av tegningene (Sloggi and Chanel, the terrorist 1,2 og 3) fremstilles kvinnene som meget truende, med sine tildekte hoder, sine gigantiske underarmer, svarte hansker og mørke kjempebriller. I tegningen Sloggi and Chanel, the terrorist 3, fremstilles en dame med en ikke videre skjønt tegnet kropp, halsgrop formet som et svart kantete tegn og med en udefinerbar gjenstand som stikkes mot oss i hånden.