• Martin Brunner

Udefinerbart Unheimlich

Av: Leif Magne Tangen

Publisert:

Utgave: 2/2007

Del: 

blunk galleri må være Norges best bevarte hemmelighet. Selv med over 50 utstillinger på fem år, er det relativt få som har hørt om det.

Galleriet er også vanskelig å finne i Trondheim by. Noen utstillinger kan til og med bare betraktes gjennom et lite kikkehull fra utsiden. Andre helgen i februar kunne man ikke gå forbi utstillingsstedet uten å lure på hva lydene var og hvor de kom fra. Det var menneskelyder, helt klart. Når en hørte etter var det ikke jamring. Joik? Sang? Ingen anelse. Det var ingen i resepsjonen, og det lille gallerirommet var iskaldt. På betonggulvet lå en gråkledd menneskeskikkelse. De orale sangliknende lydene mikset seg med noen knitrende organiske lyder. Den høyre armen lå i en ubehagelig posisjon, og ut fra den kom noe som så ut som to ekstra genserermer. Ut av disse igjen tøt en giftgrønn masse. Man kunne se frostrøyken fra munnen. Det var altså en levende person.
Performance kan være mye, men det nærmeste en kommer en definisjon er at det er noe samtidskunstnere gjør live. Stikkord kan være at den er eksperimentell og anarkistisk – og det er ofte vanskelig å fastlå nøyaktig hva betydningen er. Så også i blunk. Konnotasjonene og lesningsmulighetene var mange. Det fantes ingen pressetekst eller tilleggsinformasjon som tvang publikum til å forstå handlingen i en bestemt retning, selv ikke tittelen ble forklart. Alle ble tvunget til å tenke selv. Jeg tenkte: Unheimlich – og Twin Peaks.