Kunstkritikk på landsbygda

Av: Staffan Boije

Publisert:

Utgave: 3/2005

Del: 

Den lokale kunstkritikken står overfor nye utfordringer i en tid hvor stadig flere aviser blir kjøpt opp av store mediekonserner. Et seminar under Stockholm Art Fair berørte problematikken.

En stor del av seminaret «Finns konstkritiken utanför Stockholm?», arrangert av Svenska Konstkritikersamfundet, var forutsigbart. Det handlet for eksempel om en lokal kritiker viser mer forståelse for en lokal kunstner enn om vedkommende hadde skrevet om en mer etablert kunstner fra et annet sted. En del uventede aspekter kom også opp. Cristina Karlstam, kulturredaktør og kunstkritiker i Svenska Uppsala nya tidning opplevde det som positivt at man i en mindre avis ikke hele tiden må forholde seg til det aller nyeste i frykt for å bli kritisert for å være i utakt med tiden. Man kan følge sin egen agenda i større grad.
Den lokale kunstkritikkens betydning ble også diskutert. På samme måte som journalistikken generelt, bekrefter kritikken at noe faktisk har funnet sted.
– Nå når den lokale pressen kjøpes opp av mediekonserner som mer eller mindre trykker de samme kultursidene i alle sine aviser, uansett hvor de utgis, risikerer man at det lokale kunstlivet går i glemmeboken, sier frilanskritikeren Niels Hebert.
Utover å formidle mellom kunstner og publikum, er kritikken også en formidler mellom kulturen og den lokale politikeren. Om dekningen av kunstlivet forsvinner ut av mediene forsvinner bevilgningene til kunstlivet etter en stund også ut av kommunebudsjettet. Hvorfor støtte noe som ingen kjenner til?
Niels Herbert foreslo endringer i pressestøtten, slik at man setter mer eksakte krav til lokalpressens innhold. Og hvorfor ikke? Et bedre alternativ var det ingen andre som kom med. Om man lykkes i å endre reglene er et annet spørsmål.