Kronologi eller tema?

Av: Sissel Lillebostad

Publisert:

Utgave: 3/2005

Del: 

Hensikten med de nye basisutstillingene og historiene de forteller, var tema for et seminar i regi av Norske Kunstforeninger og Bergen Kunstmuseum i april.

– Hva vil vi?, spurte Vibeke Petersen, direktør for utstillingene ved Nasjonalmuseet, innledningsvis. Både hun og de andre innlederne presiserte, på forskjellig vis, at både viljen og dette vi nå skal bli mer synlig. De nye basisutstillingene skal blottlegge det kuratoriske grepet for publikum. Samtidig skal utstillingene, gjennom en bevisst bruk av pedagogiske grep lede publikum til historisk innsikt og forståelse av at historien er en sammenstilling av kontekster.
– Å utvikle samlingene utfordrer både kunstnere og offentligheten. Refleksjonen bak opphengingen må bli tydeligere, stilretninger skal settes inn i en kontekst og vi vil belyse hvordan kunstnere omformer ideer til materielle manifestasjoner, sa Petersen.

Kuratorisk nylesning
Kurator ved Nasjonalmuseet, Øystein Ustvedt, drøftet kuratorens posisjon og arbeidsverktøy. Han omtalte basisutstillingen som «museets sanne ansikt», som avspeiler dets tanker om kunsten. Han la også vekt på at vi etter ideologikritikken på 1970-80-tallet mangler en kunsthistorisk standard.
– Det er nødvendig å stille spørsmål ved ideen om de store fortellingene og hva de har fortrengt. Historien konstrueres underveis, vi må være oppmerksomme på hvordan enkelte holdninger naturaliseres som sannheter. En nymontering betyr også en nylesning av historien, og det gjør det blant annet mulig å hente fram marginaliserte kunstnere, sa han.
– Vi ville finne temaer som brøt med det kjente og blande det kronologiske med det tematiske. Ingen samlinger kan vises som en permanent størrelse. Basisutstillingene er organisert rundt tema, med en oppbygging som fremhever tematisk slektskap, men også viser kontraster. Munch «smurt tynt utover» kan for eksempel bidra til å redefinere figurmaleriet, sa Ustvedt.
Konservator ved Trondheim Kunstmuseum, Eva Furseth, reflekterte rundt erfaringene fra utstillingen «Det øyet ser» fra 2003.
– Den var tematisk organisert, og ønskemålet var å lokke publikum til å gjenoppdage de kjente verkene. De tematiske kategoriene var valgt ut fra verkene som fantes i samlingen, og det ble et nesten lekent preg over utstillingen. Tematisk opphenging gir større frihet, den kan dra fram det ukjente eller oversette, fremholdt Furseth. – Den kronologisk historien har for eksempel en tendens til å usynliggjøre kvinnen.

Kritiske refleksjoner
Direktør ved Bergen Kunstmuseum, Audun Eckhoff, sammenlignet de nye basisutstillingene i Bergen, som er historisk kronologisk organisert, med Nasjonalgalleriets nye utstilling. Han poengterte at den ideologikritiske debatten har ført til krav om klarlegging av underliggende forutsetninger, og rettet bred kritikk i retning Oslo.
– Selv om Nasjonalgalleriets nye montering er frigjørende, bør en kronologisk organisering være overgripende. Visuell likhet innebærer ikke nødvendigvis kunstnerisk slektskap. Tematiske sammenstillinger kan bli vel enkle, ha et for smalt fokus, eller bli overtydelige, sa Eckhoff.
Trond Borgen, kunstkritiker i Stavanger Aftenblad, leverte ramsalt kritikk av resultatet i Oslo. – Sammenlignet med Bergen Kunstmuseums utstilling, som gav meg forståelse og energi, er utstillingen i Nasjonalgalleriet rotete og undergraver viten og innsikt. Enkeltverk er trukket ut av sin kontekst. Museet reduseres til et opplevelsessenter for en rastløs tid. Beslektethet finnes bare på et ytterst overflatisk nivå, mente Borgen.
– Utstillingen i Bergen lar tankene få tid til å utvikle seg og skaper sin egen kontekst. Billedutvalget er kresent, og bildene blir ikke redusert til illustrasjoner. Jeg får bekreftelse og utdyping av den kunsterfaringen jeg allerede har, erklærte Borgen.
I paneldebatten forsvarte Ustvedt og Petersen sine valg. Petersen presiserte at det ligger en kompleksitet i historien som vi kontinuerlig må stille spørsmål ved. Ustvedt påpekte at den kronologiske modellen stadig blir betraktet som den naturaliserte, mens den tematiske framstår som et kuratorgrep. Eckhoff på sin side repliserte at historiske valg har tyngde og tradisjon, og at tematiske valg utelukkende er et kulturelt fenomen.
Fra salen kom både støtte og motstand. En av bidragsyterne var Dag Solhjell, som fornøyd konstaterte at hegemoniet ikke lengre tilhører Nasjonalmuseet. Bergen kan utfordre Oslo.