• Det er jo egentlig markedet som bestemmer prisen på kunstverket, mener Håvard Vikhagen.

Om å sette pris på billedkunst

Av: Mette Torstensen

Publisert:

Utgave: 7/2004

Del: 

Materialkostnader, kunstnerens fartstid og generelle økonomiske konjunkturer kan spille inn. Det er likevel mye som går på skjønn når prisen på et kunstverk skal fastsettes. Billedkunst har snakket med gallerister og billedkunstnere om den vanskelige prissettingen.

– Våre kunstnere har stort sett allerede etablert et prisnivå når de begynner å samarbeide med oss. Verk som for eksempel er laget av samme kunstner, i lik størrelse og teknikk og fra samme serie og år, prises likt. Hvilke ytterligere kriterier vi benytter for å fastsette priser, er et internt forhold mellom oss og den enkelte kunstner, som jeg dessverre ikke har anledning til å kommentere, sier Erik Steen, daglig leder i Galleri Wang i Oslo til Billedkunst.

Kunstneren setter prisen
Kunstverket i Oslo har 300 kunstneres arbeider i kommisjon innen meget forskjellige uttrykksformer og medier. Virksomheten er delt inn i tre hovedområder: Galleri, utsmykking og grafikkforlag. I fjor omsatte det for 14,3 mill. kr.
– Kunstnerne setter selv prisen på kunstverket. Det er faktisk de som vurderer prissetting i forhold til posisjon, utdanning og fartstid. For øyeblikket har vi bilder i kommisjon som er priset fra 200 til 35 000 kroner, forteller Bjørn Egeland ved Kunstverket.
Galleri F15 i Moss er et ikke-kommersielt galleri, hvis viktigste formål, ifølge vedtektene, er å drive formidling av billedkunst og kunsthåndverk. I fjor omsatte det for i underkant av 400 000 kroner. Tankegangen likner likevel de såkalte kommersielle gallerienes.
– Vi stiller ut alt fra helt nyutdannede kunstnere til etablerte verdensstjerner, og prisene varierer tilsvarende fra et par tusen kroner og opp til flere hundre tusen. Prisen bestemmes stort sett i en samtale mellom kunstneren og noen fra galleriet, men kunstneren har bestandig det siste ordet. En lang rekke kriterier legges til grunn, hovedsaklig utdanning og materialkostnader. I tillegg vektes ofte kunstnernes arbeider mot tilsvarende arbeider på et tilsvarende «nivå», forteller Tor Andreas Gitlesen, direktør og utstillingsleder i galleriet.
– Hvordan setter man prisen på et foto kontra et maleri eller en tegning?
– Normalt vil et foto ligge bare litt under et maleri, men betydelig høyere enn en tegning. Det finnes ingen rasjonell forklaring på hvorfor det er slik, men tegningens lave status tror jeg henger igjen fra gammelt av da den ble regnet som et forarbeide, en skisse.

Mange faktorer, ingen fasitsvar
Galleri s.e i Bergen viser norsk og internasjonal samtidskunst. Galleriet har eksistert i ni år og har fra første stund lagt vekt på å vise unge kunstnere. Maleri er den viktigste uttrykksformen, men video er også sterkt representert. Denne høsten skilter galleriet med ti unge kunstnere bosatt i Amerika, plukket ut i samarbeid med unge, velrenommerte gallerister. Kunstnerne har selv vært med på utvelgelse av flere verk.
– Har kunstnerne like mye medbestemmelsesrett på prissetting som på utvelgelse av verkene?
– Prisen på arbeidene var her gitt av kunstnerne. De har hatt en jevn prisutvikling på sine arbeider og det er naturlig å ta utgangspunkt i prisene på foregående utstilling. Ved internasjonale utstillinger der frakten er kostbar, har vi et påslag i pris for frakten, forklarer Sjur Nedreås i galleriet. Han legger mer generelt til:
– Prisen blir alltid fastsatt i samråd med kunstneren. Med foto er det ofte betydelige materialkostnader som det må tas hensyn til i prisvurderingen. Antall eksemplarer har også stor betydning for prisen, den synker ofte med antall kopier. Materialkostnadene kan også være høye når det gjelder skulptur og installasjon. Kunstnerens utdannelse, fartstid og hvor de er representert, har også betydning. Kunstnere som stiller ut flere ganger hos oss, øker vanligvis prisene fra gang til gang. Siden vi tar hensyn til prisene ved siste utstillingssted, kan prisstigningen mellom de ulike kunstnerne variere. At prisene bestemmes ut fra hvem kunstneren er, er et faktum. Et etablert navn blir som oftest priset høyere enn en ukjent kunstner, selv om sistnevnte kan vise like gode arbeider.
Også hos Galleri Riis i Oslo er det ulike variabler som påvirker prisene.
– Det finnes ingen fasitsvar, prissetting dreier seg mye om skjønn. Det er like viktig å ikke sette for høy pris som å sette for lav. Men for å få en idé om hvordan vi tenker, er kriteriene kunstnerskap, format, produksjonkostnader og skjønn grunnlaget for vår prising av kunst. Prisene bestemmes i samarbeid med kunstnerne, men det varierer hvor bestemte oppfatninger de ulike kunstnerne har med hensyn til hva et kunstverk skal koste. Dermed får vi kunstverk fra et par tusen kroner til halvannen million, forteller Kristin Elisabeth Bråten, daglig leder i Galleri Riis.

Avgjørende med galleriets nettverk
Trond Hugo Haugen gikk ut av Kunstakademiet i Trondheim i 2002 og hadde sin første separatutstilling i Molitrix visningsrom i Stavanger i 2003. Han kan karakteriseres som en ung og relativt uetablert kunstner.
– Jeg har hittil satt pris selv, men søker alltid råd hos utstillingssted, medutstiller og eventuelt andre. Jeg får som regel igjen for arbeid- og materialkostnader på enkeltverk isolert, men ikke på utstillingen i helhet når man tar med formidling, presentasjon, montering, kontorarbeid osv.
– Har du erfart at kunstnerens utdannelse og fartstid har mye innflytelse på prisen?
– Det har det sikkert, men for meg virker det mer avgjørende om arbeidene er salgbare og kommuniserer med galleriets nettverk og dets kjøpere. Som kunstner i startfasen av en karriere, er det viktigere å spre arbeidene, enn å sette en for høy pris rettet mot et tenkbart offentlig innkjøp.

Markedet bestemmer
Håvard Vikhagen er en av våre etablerte billedkunstnere med utdannelse fra SHKS og Kunstakademiet i Oslo. Etter seks års taushet kom han i april tilbake med utstilling både i Henie Onstad Kunstsenter og i Kunstnerforbundet i Oslo. Billedkunst snakket med ham om pris og kunst.
– Et vanskelig felt dette. Det oppstår jo alltid mye forkjært når kunsten skal inn i markedet. For eksempel at en sorterer kunst ut fra hvem som har gjort det, og ikke ut fra selve verket. Sånn har det vel alltid vært, men det er muligens ennå mer tydelig nå, når kvalitetskriteriene er såpass flytende. En lar navnet bli kvalitetskriterium. De etablerte nyter jo godt av det, mens mer ukjente kunstnere som kanskje kommer med virkelig verdifulle arbeider, må slite for å få betalt.
– Har din medbestemmelse i forhold til prising av egne verk endret seg i din karriere?
– Da jeg debuterte ble prisen satt i samarbeid med galleriet, men nå vurderer jeg det mer sjøl. Det vil si, det er jo egentlig ikke jeg som bestemmer prisen, det er jo markedet som bestemmer, først og fremst. Men jeg fikk tidlig råd om å forsøke å ha en forsiktig stigende priskurve, og ikke la meg friste til å gjøre raske prishopp, og det har vel i grunnen vært måten jeg har forholdt meg på.

Like priser i gode og dårlige tider
I en artikkel i Kapital 2/03 skriver Kari Nestaas at norske galleristene priser kunstverk likt i gode og i dårlige tider. Hun konkluderer med at prisene på kunstverk i annenhåndsmarkedet, særlig i auksjonsmarkedet, tildels korrelerer sterkt med rikets økonomiske tilstand, mens prissettingen i førstehåndsmarkedet er mer eller mindre upåvirket av økonomien:
– Hos oss er prisene alltid faste og dermed definitivt uavhengige av konjunkturer, mener Steen i Galleri Wang. Jeg tror det er slik hos de fleste kommersielle galleriene. Ingen spekulerer i gode tider, eller dumper kunstverk i dårlige. Prisene vil imidlertid kunne variere med etterspørsel, og i gode tider øker jo omsetningen. På en utstilling som nesten er utsolgt kan prisene stige på de få verkene som er igjen. Denne mekanismen er jo spesielt tydelig i annenhåndsmarkedet. I gode tider skal alle ha en Jens Johannessen, mange byr på auksjonene og prisene stiger. Dette likner jo den generelle økonomiske loven om tilbud og etterspørsel, sier Steen til Billedkunst.
– Prisene på kunst er avhengig av markedet. Er kunstneren etterspurt, vil prisene avspeile det. I dårlige tider er prisene mer stabile, mener Nedreås i Galleri s.e.