Kunstmarkedets hitliste

Av: Leif Magne Tangen

Publisert:

Utgave: 7/2004

Del: 

Magasinet Capitals «kunstkompass» rangerer Gerhard Richter som årets mest utstilte og omtalte kunstner, etterfulgt av Polke og Naumann. Det er ingen norske inne blant de hundre første på listen.

Magasinet Capitals «kunstkompass» rangerer Gerhard Richter som årets mest utstilte og omtalte kunstner, etterfulgt av Polke og Naumann. Det er ingen norske inne blant de hundre første på listen. Årets kunstkompass er nummer 35 i rekken. På midten av 60-tallet skrev økonomen Willi Bongard om kunst for avisen Die Zeit. Hans hovedinteresse var kunst som investering. Bongard fikk ideen til å lage et kunstkompass for å gjøre kunstmarkedet mer oversiktlig. Etter en intensiv dialogrunde med kunstnere og gallerister ble en liste over de 100 mest betydningsfulle levende kunstnere laget. Kunstnerne ble gitt poeng etter pris på verk, utstillingsvirksomhet, anseelse m.m. Listen ble offentliggjort første gang i 1970. Robert Rauschenberg var nummer én. Ingen kvinner var med på listen.
Tidlig på 70-tallet bestod arkivet av 3000 kunstnere og omtrent 150 institusjoner. I dag teller kunstnerarkivet 13 500 kunstnere, og antallet museer, gallerier og magasiner er mer enn femdoblet. Dessuten finnes det kvinner på listen. Første kvinne var Hanne Darboven som debuterte på en 89. plass allerede i 1973. I år er Rosemarie Trockel og Louise Bourgeois henholdsvis nummer fire og fem, og Cindy Sherman er nummer syv. Blant listens hundre navn finnes tjue kvinner. Frem til 1990 var det maks seks kvinner på listen hvert år.

Kompassets begrensninger
Kompasset er sentral-europeisk og amerikansk orientert i utvelgelsen av kunstnere. Det er også relativt provinsielt i sin utvelgelse av institusjoner. Utstillinger i Tyskland står veldig sterkt. Eksempelvis regnes utstillinger i det lille øst-tyske bymuseet i Jena som utslagsgivende, mens utstillinger i norske Astrup Fearnley Museet ikke regnes med.
Kompasset utelater flere viktige kunstnere. Eksempelvis har ikke Marcel Duchamp vært inne på topp hundre-listen. Et annet punkt er at listen ikke tar hensyn til såkalt ikke-salgbar kunst.
Til tross for dette, er listen svært fascinerende. Den utgjør en konkret kunsthistorie for de siste 35 årene som er lett å håndtere, og viser at også kunstverdenen har «here today, gone tomorrow»-tendenser. For eksempel var A.R. Penck inne blant de ti øverste for ti år siden, men i dag er han ikke å finne på kompassets topp hundre engang.
Se også www.capital.de/kunstkompass