Kronologisk alternativ

Av: Karl Olav Segrov

Publisert:

Utgave: 3/2005

Del: 

I kjølvannet av de nye basisutstillingene i Nasjonalgalleriet og Museet for samtidskunst, lanserer nå Bergen Kunstmuseum en nymontering av samlingen i Lysverket. Der man i Nasjonalgalleriet har gjort en total omstrukturering ved å splitte opp den store fortellingen til fordel for ulike blikk og mindre historier, har man i Lysverket tatt utgangspunkt i den historisk-kronologiske strukturen man la til grunn ved åpningen i 2003, og har i stedet søkt å utbedre denne.

Utstillingen går over tre etasjer og rommer norsk og internasjonal kunst fra 1400-tallet til i dag. Nymonteringen bestreber seg først og fremst på å lage en fyldigere presentasjon av kunsten fra 1. verdenskrig til i dag. Mye av problemet i den første monteringen var at hele første etasje var viet samtidskunst. Dette ga presentasjonen av 1900-tallet for lite rom, og resultatet ble en litt usammenhengende kronologi. I nymonteringen er samtidsdelen redusert til en fløy, og den kronologiske framstillingen er tilsvarende utvidet. Dette har åpnet for en fyldigere presentasjon slik at sammenhenger og fellestrekk får plass til å utvikle seg over flere saler.
I tillegg til en fysisk utvidelse, er den norske kunsten satt friere i forhold til den store internasjonale kunsthistoriefortellingen. Framstillinger av norsk kunsthistorie er ofte preget av litt vage forbindelser til samtidige internasjonale innovatører, hvor den norske kunsten ender opp som en litt mindre radikal versjon av den internasjonale. I Lysverket er det i stedet gjort en klar prioritering i valg av impulser. Gjennom en fyldig presentasjon av kubisme og surrealisme innledningsvis i nymonteringen, etableres noen hovedlinjer i den norske 1900-tallskunsten.
Skandinaviske kubister og danske surrealister knyttes sammen med verk fra av Picasso, Braque og Klee. Kort sagt peker disse to retningene mot hver sin ende av en akse mellom form og innhold. Der kubistene gjorde stadige eksperimenter med formelementer, var surrealistene mer opptatt av betydningsinnhold og en fortetting av uttrykket gjennom nye sammenstillinger. I denne utstillingen er det mulig å se likhetstrekk mellom de to retningene. Hos begge brukes blant annet en forenkling og en fragmentering av figuren. På den måten får museet vist hvordan kunst som fokuserer på form kan ende opp med tilnærmet like løsninger som kunst som fokuserer på innhold. Med dette i bakhodet kan publikum gå gjennom den norske 1900-tallskunsten, hvor aksen mellom form og innhold går som en rød tråd gjennom hele kronologien og ut til enkelte av samtidskunstens konseptuelle og prosessuelle verk.
Videre presenteres norsk kunst fra 1930-tallet til 1980-tallet over to fløyer. Monteringen er konsentrert rundt fire mindre utviklingsløp som på hver sin måte illustrerer form/innhold-dialektikken. Først en bevegelse fra 1930-tallets tendensmaleri mot en gradvis mer åpen symbolikk og et tiltakende personlig uttrykk hos kunstnere som Kai Fjell og Finn Faaborg. Dette følges opp av en utvikling fra naturabstraksjoner fra tidlig 50-tall, mot stadig hardere kanter som ender i nonfigurative verk av Gunnar S. Gundersen og Odd Tandberg. I første etasjes østfløy vises blant annet metafysisk ladede abstraksjoner av Olav Strømme og Anna-Eva Bergman og mer ekspresjonistiske arbeider av Irma Salo Jæger, Jakob Weidemann og Inger Sitter. Det siste utviklingsløpet strekker seg fra politisk ladet popkunst av for eksempel Anders Kjær og Per Kleiva, til litt mindre tydelig symbolikk i såkalt nyfigurasjon hos Ryszard Warsinsky og John David Nielsen. Dermed har man beveget seg gjennom et kronologisk løp på femti år ved hjelp av fire utviklingsløp i norsk kunst. Etter det tar samtidskunsten over i neste fløy.
Nymonteringen i Lysverket er et produkt av noen klare valg, i stedet for at framstillingen forsøker å følge opp den store fortellingen. Dermed bygges utstillingen langs noen hovedlinjer. I dette tilfellet dialektikken mellom form og innhold. Dette følges opp underveis ved hjelp av mindre utviklingsløp som gjør det hele tydelig og oversiktlig. Kombinert med et gjennomgående kronologisk løp gir dette en sammenhengende og fokusert montering som gir Lysverket et godt løft.