Modernisering av kunstmessen i Köln

Av: Leif Magne Tangen

Publisert:

Utgave: 7/2004

Del: 

Art Cologne er den eldste samtids-kunstmessen i verden. Den har et litt dårlig rykte i Norge, og ingen norske gallerier deltar. Men kunstmessen som ble etablert i 60-tallets Köln, har fått en ny, dynamisk direktør som det knyttes store forventninger til.

Kunstmessen i Köln er ikke hva den en gang var. Helt i begynnelsen av messens historie, på slutten av sekstitallet lanserte Düsseldorf og Köln kunstnere som Richard Long, Daniel Buren og Christo for et sentraleuropeisk publikum. I 1969 hadde Kölner Kunstmarkt, som messen da het, mer enn 40 000 besøkende og en omsetning på omtrent 3,5 millioner tyske mark. Mye har forandret seg siden den gang.
I dag er messen veldig forseggjort og gjennomorganisert. 250 gallerier stiller ut omkring 1500 kunstnere. Messen har et omfattende program med ekstrautstillinger, og et par mer kommersielle program. I «New Talents» får gallerienes nye talenter vise seg fram. «New Contemporaries» er en spesialseksjon for gallerier valgt ut av en jury. Mye er lagt til rette for besøkende på messen. Samlere og presse får VIP-status som gir gratis adgang til messen og byens museer, samt mat og drikke og offentlig transport.
Olav Christopher Jenssen, Bjarne Melgaard og Lage Opedal utgjør stort sett hele den norske kontingenten av kunstnere. Av 500 inviterte samlere finnes kun noen få norske. Messens direktør Gérard A. Goodrow står bak messens omlegging. Han er en ung, opprinnelig amerikansk kunsthistoriker, og har vært ansvarlig for den europeiske avdelingen i auksjonshuset Christies i flere år.
– Goodrow ønsker at messen skal vise globale tendenser og eksperimentell kunst, slik den tidligere gjorde. Messen trenger sårt en modernisering for å bli en toppmesse slik den var, og jeg håper han lykkes, sier Bea de Souza fra The Agency Contemporary i London, som representerer kunstnere som Ross Sinclair, Ken Lum og John Timberlake.
Gérard A. Goodrow er i prinsippet den første direktøren av kunstmessen. Tidligere har den blitt styrt av galleriforeningen, som eier messen.
– Art Cologne trenger ikke å være ung og hip som Frieze og Berlin. Det klassiske moderne hører hjemme i Köln, sier Goodrow. Han poengterer at man har gjort et betydelig løft det siste året, noe han mener gjenspeiler seg i at flere gallerier velger å komme tilbake etter flere års fravær. Men det er mye som gjenstår, ikke minst et bytte av lokaler.
Art Cologne fikk i år 70 000 besøkende og et salg på 60 millioner euro.
– Sluttresultatet ligger litt i overkant av forventningene, sier Goodrow.
– Vi har deltatt på messen i fem år, og i år var den ikke så bra som i 2000-2002, mener Bea de Souza. Hun legger likevel vekt på at det har vært godt salg, til gode samlere og kjente samlere (dog ingen tyske), og at den totale opplevelsen var bedre enn siste år. – Jeg må selge mer for å være fornøyd. Jeg føler at samlerne ikke bruker så mye tid på messen som de gjorde tidligere, påpeker hun.
Selv med solide salgstall (240 000 euro i snitt pr. galleri), er det antakelig først og fremst maleri og det klassisk moderne som selger. For eksempel ble Gerhard Richter-malerier og et mindre arbeid av Picasso solgt for flere hundre tusen euro.