Se og rør

Av: Arne Nøst

Publisert:

Utgave: 7/2004

Del: 

Se og hørs skaper og allmektige Knut Haavik er plassert inn i Kulturrådet. Han er dyttet inn i Kulturrådet helt frivillig og med Frps innstendige hjelp. Demokratiet virker, og det er nærmest rørende å høre Carl I. Hagen argumentere for Haaviks folkelige kvaliteter, hans ujålete og aggressive kulturskepsis, at Haaviks absolutte mangel på kunnskap om det feltet Kulturrådet betjener er Haaviks fremste egenskap.

Haavik skal arbeide iherdig som ryddegutt og provokatør i finkulturens finans-pung. Det må være en våt drøm for folkets fremskrittspartis leder endelig å få en likesinnet og reflektert folkeopplyser av Haaviks format til å gå inn der penger til tull og kunst pøses ut. Knut Haavik har viljen til å gjennomskue, med populismens klare blikk, et blikk han har utviklet gjennom mange år som kunstneren bak en avis som presenterer viktige, fargeglade og vektige bilder ledsaget av informativ tekst i enorme opplag.
Denne viljen til innflytelse er rørende. Det er mulig at den narraktige og unødvendige elitekulturen trenger en folkets tukter og refser. Kulturrådet skal endelig få en mann fra jordnære og kjendisrapporterende miljøer i sin midte. Jeg håper rådet kan ta Haavik inn i varmen, la han få kjennskap til et felt han kanskje vet litt lite om, la han føle at her kommer hans nysgjerrighet og vitebegjær til nytte.
I Kulturrådet kan han med sitt åpne sinn få øynene opp for mangfoldet og bredden i de forhåpentligvis godt begrunnede søknadene som heretter vil legges i Haaviks mappe til vurdering. Her kan hans egenskaper som folkeforståer og skeptiker til alt som ikke berører a-kjendisenes privatliv, se og høre hva de som kanskje kan ha et potensielt potensiale som kjendiser bruker utdannelse og arbeidsliv og fritid til.
Her kan eks-redaktøren og selvbiografen få en unik mulighet til nye bekjentskaper og nye dagsordener. Etter lesning av noen titalls søknader vil han kanskje tenke at disse kunstnerne og kulturskaperne har prosjekter som kan muliggjøres med hans kloke hjelp. Disse prosjektene ligner keiserens klær, men selv vet han hva folkets interesse for keiserstoff og kongelige kan gjøre for ethvert produkt, selv liker han tynn bekledning på kjente rojale, en viss grad av skandale og oppsikt kan vel aldri skade. Her er profesjonelle og høyt og langvarig utdannede spesialister avhengige av mannens gode råd og vise prioriteringer. Her vil hans aktivitet følges med andre argusøyne enn dem han er vant med. Her kan han etter kort tid uttale seg med enn viss nyvunnet pondus om tilstanden og nivået på kunst og kulturliv i vårt land.
I dette Kongelige Norske Kulturråd vil han kjenne hvor riktig det er at nettopp han sitter, en tvers igjennom ærlig og uselvisk nordmann med sunne interesser, med solid privatøkonomi og gode kunnskaper om den vanlige manns reaksjonsmønster, nettopp en kompetanse Kulturrådet har savnet.
Nei, det er noe friskt og feiende flott over Frps kloke kamp for å få Haavik inn i et beslutningsrom som hungrer etter de gode og overraskende spørsmål. Her kan han spørre hva vi skal med smal litteratur når den brede leses av flere – hva vi skal med frie teatergrupper når vi har frie frilansere engasjert i reklame og såpeserie – hva vi skal med teater når vi har TV – hva vi skal med kunst når vi har fargerike ukeblader, gode reproduksjoner og flotte rammebutikker med tilgjengelige motiver i lekre innfatninger – hva vi skal med et kulturråd når en kan bruke pengene til gamle og svært syke som har dårlig råd – ja, hva skal vi stort sett med den smale kultur når den brede er skikkelig populær og gir folket det folket trenger? Lykke til Haavik, vi vil følge med deg , det vil vi.