En urban sampler

Av: Nina Haugen

Publisert:

Utgave: 7/2004

Del: 

Byrommet slik det er tenkt på byplanleggernes kontorer og byrommet slik det fungerer til daglig er ofte to forskjellige verdener. Dette er tydelig i danske Jakob Koldings kunstneriske produksjon. «Architextures» består av collager og plakater, men en dvd-montasje avspilt på den ene veggen i galleriet, en artist book og en cd-booklet er også med i utstillingen.

For et norsk kunstpublikum er Kolding kjent fra Momentum 2000, i europeisk sammenheng markerte han seg under Veneziabiennalen 2003 med et bidrag til Utopia Station. Gjennom bruken av politisk collage, er forbindelsen klar til de russiske suprematistene Rodchenko og Lissitzky. Forøvrig ligger Koldings uttrykk i forlengelsen av den tidlige konseptkunsten idet han benytter seg av konseptkunstens språk; sammenstillingen av foto og tekst. Kolding stiller seg i rekken av kunstnere som har jobbet med en sosiologisk-etnografisk tilnærming til kunstproduksjonen.
En serie plakater fra fem ulike storbyer, Dresden, Auckland, Berlin, London og Maastricht er kanskje et av de mest interessante innslagene i utstillingen. Plakatserien har vært trykket opp og distribuert i de ulike byene. London-plakaten består av en rekke fotografier av gatehjørner, boligblokker, skilter, reklamer, dataspillfiguren pacman og en tegneserieskurk. Vi ser eiendomsmegler-reklamer for «The High life», et overvåkningskameraskilt: «You are being recorded!», advarsler og forbudsskilt. London-plakaten bindes sammen med de øvrige storbyene i serien gjennom fire identiske spørsmål stilt på de respektive språk fra de ulike byene: «Who took the initiative for the construction of your neighbourhood?», «Who was it built for?», «Who uses the space?», «What is acceptable behaviour?». Fire ganske enkle og direkte spørsmål om hvem som former våre omgivelser og hvordan dette påvirker oss i byen. Spørsmålene setter i gang tanker hos betrakteren om egne sosialpolitiske forhold i byen.
Koldings collager er uhøytidelig hengt opp i clips på galleriveggen og viser oss elementer fra ulike byrom, som i plakatene, men her satt friere sammen og med kanskje tydeligere budskap om interaksjonen mellom mennesker og byrom. I en av collagene ser vi en mann utstyrt med mikrofon rettet mot en bymodell – er det noen som lytter til hvordan de som bor i byene faktisk vil ha det? I flere av collagene dukker det opp skatere og dj’er som representanter for en urban kultur fjernt fra byplanleggernes verden. I collagene dukker det også opp tegneseriestriper fra Batman, den ultimate urbane helt, men som i stripene vi ser her ikke bekjemper kriminalitet, men vurderer å begynne med tagging. Mens barna, skaterne og dj’ene representerer grupper av befolkningen som bruker byrommet på andre måter enn hva det opprinnelig var planlagt for, representerer arkitekturen, overvåkningskameraene og forbudskiltene aspekter i bymiljøet som pålegger oss en viss oppførsel og som ekskluderer visse grupper og deres adferd. Som det står å lese i en av Koldings collager: «Who is included, who is excluded?»
Dvd-montasjen Space Invaders som vises ved inngangsdøren til galleriet, repeterer flere av elementene betrakteren møter i collagene og plakatene. Den fungerer likevel på et litt annet nivå ved at ulike billedelementer her legges til lagvis over tid, kombineres på ulike måter og forsvinner fra synsfeltet. Space Invaders viser kanskje tydeligst av alle arbeidene koblingen mellom Koldings kunstproduksjon og dj’ens samplingprosess. Når vi kan stå og se på hvordan kontrasterende elementer legges til og forsvinner fra veggen foran oss ser vi hvordan Kolding kommuniserer gjennom å sample og kombinere visuelle inntrykk fra ulike byrom. Det er kanskje et like stort slektskap mellom Koldings collager og urbane kulturfenomener som hip hop, rap og skating som til annen visuell kunst.
Undergrunnsfenomenet parkour som nettopp er kommet til Norge, en sport som går ut på å ta seg i en rett linje fra ett punkt i byen til ett annet gjennom å forsere gjerder, trapper, vegger og hustak, kan kanskje sies å være en manifestasjon av tematikken i Koldings collager og plakater. Som utøverne av parkour synes Kolding å si at byrommets begrensninger kan overvinnes og utfordres kreativt om man er bevisst på hindrene. På sitt beste representerer Koldings arbeider en bevisstgjøring om bevegelsen verden nå tar mot et nytt kontrollsamfunn, foruroligende gjengitt på et skilt fra Auckland: «More cameras than a tourist bus. We are watching you».