• Bjarne Melgaard: Voodoo Dolls.

    Galleri Brandstrup

Art Copenhagen – i maleriets klamme grep

Av: Kari J. Brandtzæg

Publisert:

Utgave: 6/2006

Del: 

Art Copenhagen fant sted en vakker høsthelg i september i København. I messens knallrosa katalog omtales Art Copenhagen – The Nordic Art Fair som «Nordens største kunstmesse». Det er derfor med en viss nysgjerrighet jeg trer inn i Forum, messeområdet som huser det hele.

Ganske raskt slår det meg at «Nordic» i denne sammenhengen er en nokså misvisende betegnelse. Av de 60 galleriene er 44 fra Danmark og katalogens påstand om å presentere en «vifte af den mest spændende samtidskunst og moderne kunst fra Sverige, Norge og Finland og Danmark» er heller tvilsom. Det som går for å være «samtidskunst» er også noe begrenset: De mange båsene med danske gallerier er dominert av tradisjonelt, figurativt maleri og kunstopplevelsen er ikke større enn den du får blant gatekunstnerne på Montmartre. Men publikum så ut til å la seg forføre og ryktene forteller at galleriene solgte i bøtter og spann.

Oppsiktsvekkende innslag
For meg var det forfriskende å komme til Galleri K sin stand. Her hadde Crispin Gurholt iscenesatt et nytt motiv i serien Live Photos: I den lille båsen var gulvet dekket av et rødt teppe. En dresskledd mann lå utstrakt på gulvet skutt i hodet, mens fire gutter i hettegensere var i ferd med å spraye ned (galleri)veggene med graffiti. Er det en gallerist som er skutt? Og er gateopprøret forflyttet til gallerirommet? Iscenesettelsen The Making of An Image fungerte som en kommentar til messens konvensjonelle maleridominans og var i kraft av sitt performative uttrykk et oppsiktsvekkende innslag på en ellers satt messe. Scenen var kun mulig å se to timer på åpningsdagen og publikum stimlet til rundt båsen mens de undret seg over om det var «virkelige» mennesker eller dukker som var «frosset» i den voldelige situasjonen.
I tillegg til Galleri K deltok fire norske gallerier i København: s.e. fra Bergen, Opdahl fra Stavanger og Riis og Brandstrup fra Oslo. Mens alle andre gallerier konsentrerte seg om å presentere sine lokale kunstnere skilte Galleri s.e. seg bemerkelseverdig ut med sin visning av Los Angeles-baserte kunstnere. Ikke alt var like interessant, men Monique Van Genderen og Richard Pasquarellis malerier var, om ikke annet, dekorative. Galleri Riis og Brandstrup hadde fått plass på «balkongen», sammen med de mer prominente danske galleriene som Faurschou, Susanne Ottesen, Mikael Andersen, Niels Stærk og Nicolai Wallner. Høyt der oppe, som hevet over de andre, viste de mer utfordrende kunst. Her hadde også arrangørene gjort plass til en kunstkafé med samtaler, intervjuer og foredrag om nordisk kunst før og nå.

Kontraster hos Melgaard
Flere norske kunstnere var representert på «balkongen» med spennende verker, som Gardar Eide Einarsson hos Stærk med tekstilverket Liberty, med tittelen brodert på en svart kvadratisk bakgrunn. Galleri Brandstrup viste Bjarne Melgaards nyeste installasjon Voodoo Dolls, der seks figurdukker er plassert på en trerampe. Figurene har afrikanske ansiktstrekk og sammensydde lepper. To av dem har gensere med påtrykk «free from content», og ned fra veggen henger to mindre dresskledde dukker. Dette mytiske og eksotiske uttrykket virket både fascinerende og frastøtende og sto i sterk kontrast til Melgaards nyeste malerier i lyse pastellfarger, som ble vist samtidig hos Faurschou. På standen til Brandstrup dominerte likevel Fredrik Raddum med verket The Swing, der en gedigen giraffhals strakte seg ut i rommet med en huske dinglende ned. Også Martin Asbæk stilte ut et verk av Raddum og det er tydelig at danskene setter pris på hans underfundige skulpturer i malt epoxy, for som en av få norske kunstnere er Raddum invitert til å stille ut i Statens Kunstmuseums prosjektrom i oktober.

Nordisk avsporing
Til tross for messens trauste og konvensjonelle maleriprofil bør Art Copenhagen ha honnør for sitt ønske om å arrangere en nordisk kunstmesse. Det var spennende å se flere av de nye unge, danske galleriene som Mogadishini og V1. Men det spørs om ikke forsøket på å iscenesette en nordisk profil er dødfødt i dagens internasjonale kunstorientering. De fleste av Nordens mest spennende gallerier har derfor vegret seg for å delta i København. I stedet brukes ressurser og krefter til å søke seg til Frieze i London, Art Forum Berlin og Art Basel. Bare slik kan man bli sett av et større og mer eliteorientert kunstpublikum med viktige internasjonale kuratorer, samlere og kritikere. Art Copenhagens rosa farger og design ligner dessuten mistenkelig på Art Basels grafiske uttrykk. Men det er lysår mellom de to messenes formidling av kunst. Og det er vel heller ikke annet å forvente.