Nytt museum for samtidskunst i Ceausescus palass

Av: Karen Kipphoff

Publisert:

Utgave: 7/2004

Del: 

Det første nasjonale samtidsmuseum i Romania ble åpnet i Bukarest i slutten av oktober. Museet er lokalisert i det som tidligere var diktator Ceausescus private palass, noe som har ført til heftig debatt.

Museet disponerer 14 000 kvm. Dette utgjør kun ca fire prosent av palasset, som er det nest største bygget i verden.
Åpningen av museet markeres med fem utstillinger. En av dem er kuratert av den kunstneriske direktøren Ruxandra Balaci. Den litt kokette tittelen: «Romanian Artists (and not only) love Ceausescu’s Palace» er en kommentar til et traumatisert samfunn, som palasset er et håndfast eksempel på. For å kunne oppføre palasset ble 20 % av det historiske sentrum av byen, blant annet 25 kirker, revet etter befaling fra diktatoren og hans kone. 70 000 innbyggere ble tvangsflyttet uten kompensasjon. Mens store deler av det 400 000 kvm store bygget fremdeles står halvferdig og tomt, strever folk flest for å overleve med en månedslønn på rundt 100 euro. Hverdagen er preget av høy arbeidsledighet, korrupsjon og dårlige bo- og helseforhold.
Utstillingen viser verk som har selve palasset som tema, og det viser seg å være et heldig grep. Arbeidene, for det meste foto eller video, er kritiske og ikke applauderende som museets kritikere fryktet. Den brutale effekten som den symbolladede bygningen og Ceausesescu-tiden har hatt på mange kunstnere, kommer tydelig fram (Ion Grigorescu, Dan Mihaltianu, Iosif Kiraly, Marilena Preda-Sanc). Andre bruker palasset som mål for ironiske kommentarer (subREAL, Irina Botea,Vlad Nanca, Euroartisti Bucuresti).
I videoen East-West Avenue av Calin Dan og Dan Mihaltianu fra 1990 ser vi små skilt som hedrer den fiktive Gigi, en tømmermann som døde under oppføringen av bygget, eller Toni, sjåføren som også mistet livet der. Omtrent 400 personer omkom under byggeperioden.
Det er forståelig at lokaliseringen av museet har møtt motstand. Alt fra manglende arkitekturkonkurranse til ansettelse av direktørene Mihai Oroveanu og Ruxandra Balaci er også blitt kritisert. Mange mener at den pompøse bygningen aldri kan bli et sted for åpen dialog om kunst.
På pressekonferansen i forbindelse med åpningen ble det sagt lite om museets utstillings- eller innkjøpspolitikk. Men kuratorteamet er ungt og energisk. Et styre bestående blant annet av Nicolas Bourriaud, Renée Block og Hans Ulrich Obrist skal gi faglige råd og knytte den nyopprettede institusjonen til den internasjonale kunstscenen. Det gjenstår å se om stedet kan aktiviseres og etter hvert aksepteres. Et av de mest hatede palasser i verden kan kanskje vise seg å bli nokså tiltrekkende.