• Michael Elmgreen and Ingar Dragsets Uncollected, 2005, i utstillingen «Big City Lab», kuratert av Friederike Nymphius.

    Art Forum Berlin

Messen i kunstbyen

Av: Power Ekroth

Publisert:

Utgave: 6/2006

Del: 

Art Forum Berlin begynner å komme seg ut av bakevja. Men fortsatt er plasseringen i Berlin messens fremste konkurransefortrinn.

Kunstmessen Art Forum Berlin var en relativt sterk messe i slutten av 90-tallet og på begynnelsen av 00-tallet. Med en lavkonjunktur i Berlin og en boom av nye, konkurrerende kunstmesser som Art Basel Miami Beach og Frieze Art Fair i London, må galleriene prioritere. Resultatet var at de største og mest prestisjefylte galleriene kuttet ut Berlin-messen i mange år. De dyreste kunstnerne solgte heller aldri bra i Berlin. Dermed fikk flere gallerier fra «mellomregisteret» fritt spillerom i Berlin, hvilket førte til at disse fikk mer oppmerksomhet og bedre salg.
Slik er det fortsatt, selv om pengene er på vei tilbake til byen. Men selv om Berlin-messen ikke tilhører de mest fasjonable har den en kvalitet som ingen andre messer har, og som fortsatt lokker til seg folk fra hele verden, nemlig byen Berlin. Berlin er, tradisjonelt sett, en by som kunstnere gjerne bor i noen år. Her treffer de folk, ser spennende utstillinger og lever godt selv uten å ha en spesielt fet bankkonto.

Bredt program
På messen deltok 120 gallerier fra flere kontinenter. Fra de nordiske land var Galleri Anhava fra Helsinki, Mikael Andersen og Aasbaek fra København, Milliken Gallery fra Stockholm og Galleri K fra Oslo. Galleri K fikk en viss oppmerksomhet for en performance signert Crispin Gurholt. Berlin-galleristen Mehdi Chouakri vakte oppsikt med sine spektakulære dypblå vegger, og New York-galleristen Spencer Brownstone for sin display med bevegelige og anslående kunstverk. Generelt var det en jevn messe, men få verk stakk seg ut. En større utstilling med store ambisjoner kalt Big City Lab kuratert av Friedrike Nymphius ble også inkorporert i messen og inneholdt verk av John Armelder, Elmgreen & Dragset og Erik van Lieshout. Verkene i utstillingen refererte, som tittelen antyder, til storbyen som et eneste stort laboratorium og ble nok lett lest som en direkte referanse til Berlin siden mange av kunstnerne bor der.
Flere arrangementer ble holdt utenom det offisielle programmet: Philippe Parreno utstilte hos Esther Schipper, Jonathan Meese hos Contemporary Fine Arts og en megalomanisk videoutstilling pluss en retrospektiv av Felix Gonzales-Torres fant sted på Hamburger Bahnhof. Hos galleri neugerriemschneider ble skulpturer av Isa Genzken vist, kunstneren som skal stille ut i den tyske paviljongen i Venezia 2007. Nasjonalgalleriet passet også på å annonsere de fire nominerte til Jünge Preis: Tino Seghal, Ceal Floyer, Damien Ortega og Jaeanne Faust.

Pengegaloppen
Under messens seminarprogram, som holdt høy standard, ble det holdt en interessant paneldebatt om institusjonenes forhold til kunstmarkedets stadige vekst. Debatten ble ledet av kunstjournalist Marc Spiegler, og i panelet satt blant annet Shamim M. Momin fra Whitney Museum i New York. Momin sa at en kunstner hun inviterte til forrige Whitney-biennale hadde fortalt at deltagelsen hadde «lagt til to nuller i prisene på kunsten». Dette sjokkerte Momin. Det er «umulig å tenke på dette» når man arbeider med utvalget av kunstnere, samtidig har markedsmekanismene ført til at Whitney har måttet kontraktsfeste at biennalen kan kjøpe verk av kunstnerne til de prisene som gjaldt før utstillingsåpningen – ellers vil den ikke ha råd til å kjøpe verk fra utstillingen.
Både gallerier og samlere var fornøyde med kjøp og salg på årets Berlin-messe. Kvaliteten på kunsten som ble vist, var også høyere enn på mange år – Berlins messe som markedsplass begynner å komme seg ut av bakevja selv om messen kanskje aldri vil nå samme nivå som Basel, Basel Miami eller Frieze.