• Frank Falch og Ståle Stenslie foran teppet til Barbara Caveng Ready Now.

Et eksperimentelt rom

Av: Birdy Heneide

Publisert:

Utgave: 5/2004

Del: 

Riksutstillingers prosjekt Detox arrangeres utenfor de tradisjonelle visningsrommene og i samarbeid med lokale kuratorer og aktører. Resultatet har blitt en vandreutstilling i konstant forandring.

Detox-konseptet begynte i 1997 og ble vist første gang på Kunstnernes Hus høsten 1999. I sommer har Detox satt preg på både Quartfestivalen og Sørlandets Kunstmuseum (SKMU) i Kristiansand. Både norske og internasjonale kunstnere har deltatt. Kuratorene, Ståle Stenslie fra Riksutstillinger og Frank Falch fra SKMU, er ikke så opptatt av at festivalpublikummet vet at det de ser er kunst.
– På festivalområdet har vi mulighet til å vise kunst i en utradisjonell setting, forteller Stenslie. Vi er ikke interessert i at prosjektene skal presenteres med kunststempelet, for med et slikt stempel blir alt bortforklart med en gang. «Aha, er det kunst, ja». Vi vil heller fremkalle undring; «Hva er dette? Hva er superguarana? Hva er empowerment?» Noen vil kanskje begynne å tenke over konseptet, metoden og intensjonen.
– Detox er mediekunst som krever deltakelse med kropp og sjel. Dette er en kritisk utstilling, en multimedial utstilling som skal ha en effekt og sette spor gjerne i form av økt engasjement.

Quart og kunst
Stenslie påpeker også viktigheten av å bygge bro mellom publikumsområdene. Fra festivalen over til museumsrommet, et rom hvor man i sterkere grad kan gå i dybden og reflektere. Club Detox fungerer som en slik bro, et bindeledd mellom festivalen og museet.
Som ung kunstinstitusjon har det vært viktig for Sørlandets Kunstmuseum å nå ut til et videre publikum. Det å komme ut av den tradisjonelle gallerisettingen har vært sentralt.
– Galleriet har noe kjølig og lukket over seg, så det er viktig for oss at det foregår prosjekter utenfor museet, som på festivalområdet, mener Falch.

Kunst med folket
For Riksutstillinger er det viktig at god kunst skapes også utenfor hovedstaden. Detox-prosjektet har lagt vekt på nært samarbeid med lokale kuratorer og institusjoner. Utstillingen knyttes dermed til lokalmiljøet, fremfor å bli en turnerende utstilling skapt i Oslo.
– Detox skal være et eksperimentelt rom, og prosjektet skal være forskjellig fra sted til sted, sier Stenslie. – Riksutstillingene skal være et kompetansesenter som hjelper og støtter opp under lokale aktører og realiserer tiltak.
I følge Stenslie legger Riksutstillinger nå i større grad opp til lokalt samarbeid, fremfor å levere ferdige konsepter.
– Det er ikke lenger «kunst til folket», det er kunst med folket.

Detox i Stavanger
Kurator for Detox i Stavanger, Hege Tapio, kan vise til et omfattende og variert program i samarbeid med bl.a Stavanger filmklubb, Numusic-festivalen, litteraturfestivalen Kapittel 04 og Offshore Northern Seas (ONS). Hun forteller at Detox prøver å infiltrere de happenings og arrangementer som allerede er i byen.
– Den typen kunst som vises her har mest slagkraft når den blir presentert ute i felten, da blir den satt i sammenheng med det den står i relasjon til. I tillegg møter den da et publikum som ikke normalt tilhører gallerisettingen.
I Stavanger lanserer Cathrine Evelid et prosjekt hvor hun produserer eget øl og inviterer kunstnere til å lage etiketter. Evelids prosjekt er en kommentar til nedleggingen av de lokale bryggeritradisjonene. Prosjektet vises på nedlagte Tou bryggeri, som fungerer som plattform for mange av Detox-arrangementene. Kunstnergruppa Gutengut kommenterer en annen lokal tradisjon, den pietistiske bedehustradisjonen. Den presenterer prosjektet Refugee clothing, som handler om kleskoder for kristne unge jenter.
– Prosjektet til Gutengut blir en morsom motsats til vår kritiske holdning til Østens kleskoder og påbudet om burka, sier Tapio.