• Donatella De Paoli mener kulturen har behov for næringslivets høye kompetanse innen ledelse og markedsføring.

Nytt studium i kultur og ledelse på BI

Av: Mette Torstensen

Publisert:

Utgave: 5/2004

Del: 

Norske kulturinstitusjoner ledes av advokater, økonomer og samfunnstopper fra det private næringsliv, viste Morgenbladets undersøkelse 9. januar i år. Debatten i media har vært het – hvem er kompetent til å lede en kulturinstitusjon? Nå har Handelshøyskolen BI kommet med sitt innspill i diskusjonen: «Bachelorstudiet i kultur og ledelse» starter opp i høst som det første i sitt slag i Norge.

– Universiteter i blant annet New York og London tilbyr også bachelor i Arts & Management, men det unike med studiet ved BI er at du får en tverrfaglig utdanning Trenden i samfunnet er spesialisering, men vi syntes det var viktig å fokusere på både kunstfag og ledelsesfag, samt en innføring i flere kunstfelt. Slik vil morgendagens ledere jobbe på tvers av kunstgrenene og bedre uttrykke samtidskunsten, mener Donatella De Paoli, førsteamanuensis i kunst og kapital ved BI.
Sammen med Anne-Britt Gran, med doktorgrad i teatervitenskap og Grethe Wennes, med doktorgrad i organisasjonsfag, danner hun gründer-trioen bak studiet. Målet er å dekke behovet for en ny type ledere som har et ben i den kunstfaglige sfæren og ett innen markedsføring.
Studiet vil tilby en markeds-føringsutdannelse med rene BI-fag det første året, som bl.a. jus, statistikk, organisasjonsfag, markedsføringslære og makroøkonomi.
Det andre året vil studentene få grunnleggende kunnskap om kultur, delt inn i fem sektorer: billedkunst, scenekunst, litteratur, film og musikk, samt markedsføring spesifikt innen kultur og museums- og galleridrift. Det tredje året gis undervisning i både kultur og markedsføring, med vekt på visuell kommunikasjon og ledelse av kreative prosjekter.

Spesialkurs
I høst tilbyr BI også for tredje gang et spesialkurs som gir seks studiepoeng, «Ledelse og markedsføring av kunst og kultur». De Paoli mener kulturlivet har en god del å lære av næringslivet:
– Kulturinstitusjonene liker gjerne å holde på i sine egne lukkede rom. Ofte trenger de mennesker som både har en samfunnsforståelse og en markedsforståelse, og som kan koble kulturen til resten av samfunnet.
– Men trenger kulturinstitusjonene en samfunnsforståelse influert av næringslivet?
– Ja, det mener jeg. Men her finnes et skille. Kunsten lever sitt eget liv, og er i kontinuerlig endring. Kulturinstitusjonene derimot er mer tungrodde, tradisjons-bærende og bevarende, og forandringer tar tid. Endringer bør finne sted slik at man klarer å kommunisere kunsten og tilpasse kulturorganisasjonene til tiden vi lever i. Slik har kulturen behov for næringslivets evne til raske endringer i ledelse og organisasjon og dets høye kompetanse på dette feltet.
– Vil det ikke være en viss fare for at folk med ren kunstfaglig utdanning og kompetanse blir erstattet med folk som tenker profitt og har liten kunnskap om kunst?
– Jeg tror ikke det blir snakk om en erstatning. På toppnivå må det sitte personer med høy kunstfaglig bakgrunn. Vi skal heller ikke oppdra mennesker til å tenke profitt på dette studiet, men lære bort «håndverket» ledelse og markedsføring, som et supplement til kulturkunnskapen de også får med seg.

Bro mellom kunst- og næringsliv
Elizabeth Føllesdal, daglig leder i Forum for kultur og næringsliv, arbeider med å etablere en bro mellom kultur- og næringsliv. De siste årene har Føllesdal merket en stor økning i bedrifters nysgjerrighet og interesse for kultur:
– Behovet for sponsing er stor hos begge parter, selv om vi liker å kalle det samarbeid. Kulturen trenger næringslivets penger, men bedrifter kan også dra nytte av kulturlivets kompetanse og kunstnere. Slik er det snakk om to likeverdige parter. Dessverre er det kulturens skrikende behov for penger som alt for ofte står i høysetet, og kulturdelen glemmer andre fordeler som også følger samarbeidet: et nytt nettverk, mer lønnsom drift og bedre markedsføring, mener Føllesdal.

Elite kontra bredde
I vår la den danske kulturminister Brian Mikkelsen frem Kulturpolitikkens sigtelinjer. Kulturministeren ønsker å opprette et slags statlig «datingbyrå», der det knyttes kontakter mellom næringsliv og kultur, og hvor det satses på eliten. Opposisjonen i Danmark frykter at en ensidig støtte til eliten rammer vordende talenter.
Føllesdal i Forum for kultur og næringsliv nyanserer bildet:
– Det er ikke til å stikke under en stol at næringslivet går inn med økonomiske hensikter og velger sikre samarbeidsprosjekter og høy markedsverdi. Men det er ikke meningen at næringslivet skal ta over hele det økonomiske fundamentet eller ha monopol på verdifokuset innen norsk kulturliv.
De Paoli beklager også at næringslivet er mindre opptatt av bredde, men heller satser på «merkevarer» for sikrest og mest mulig suksessfull markedsføring:
– Det er for mange topper i næringslivet som, uten kunnskaper, tar beslutninger om hva de skal sponse i kulturlivet. Våre studenter vil få et bredere perspektiv og dermed vil de kunne bli mer åpne for samarbeid med andre kulturorganisasjoner enn Operaen og idrettslivet.
Likevel er det viktigste akkurat nå at næringslivet kommer på banen som en ren ressurs, mener De Paoili.
– Uansett hva som skjer er utviklingen mot en større integrering av kultur og næringsliv positiv for det norske samfunnet og norske holdninger, og en nødvendighet for at kulturen skal overleve og endringer skal finne sted, hevder de Paoli. Kulturinstitusjonene må endre seg innad for å nå publikum og makte å kommunisere med sin tid. Slik som kunsten i seg selv allerede har klart og gjør.