• – Mange private gallerier sitter med store investorer og sponsorer i ryggen. Vi har så vidt råd til å eksistere. Provisjonen er vanligvis på 35 %, men 25 % for video og skulptur, forteller daglig leder Elsebeth Heyerdahl-Larsen i Kunstnerforbundet, landets eldste kunstnerstyrte galleri.

Hva går galleristenes provisjon til?

Av: Mette Torstensen

Publisert:

Utgave: 5/2004

Del: 

Det er en kjensgjerning at flere kunstnere går i minus etter en utstilling. En provisjon på 50 % er rådende i de fleste gallerier. I forbindelse med avslutning av spalten «Galleri- og museumstesten», har Billedkunst snust litt rundt i kulissene i noen gallerier i hovedstaden, der provisjonen spenner fra 25 til 50 %.

I Galleri- og museumstesten i nummer 3/2003 tar Billedkunst for seg Galleri Brandstrup i Oslo. Galleriet flyttet fra Moss til Oslo i 2001 og satset på å bli ledende innen ny kunst i hovedstaden i en gammel patrisiervilla på beste vestkant. I dag kan de skilte med et innarbeidet, om enn litt konservativt merkenavn, som selger mye til et stort nettverk av pengesterke kjøpere. Testen understreker at galleriet tar godt vare på sine kunstnere, er åpen for forslag i en uformell dialog, investerer i stilfulle invitasjoner, men heller dårlige kataloger, og tar mer sikte på salg enn å bedrive folkeopplysning. Perfekt for kunstneren som ønsker å bygge opp en langsiktig karriere, og magert for unge kunstnere på trappene til en karriere. Provisjonen er på 50%.

Det koster å drive
– 50 % er vanlig provisjon blant gallerier i Norge og utlandet. Det avhenger av hva man gjør for kunstnerne. Man kan ikke representere dem i inn- og utland, lage kataloger, invitasjoner og så videre uten å ta betalt for det. Vi gjør jo mer enn å henge bildene på veggen, og har dessuten et etablert nettverk kunstnerne vil få glede av, kommenterer gallerist Kim Brandstrup.
Galleri Haaken er et annet merkenavn. Galleriet på Frogner ble etablert i 1961 og drives fortsatt av magister Haaken A. Christensen. Det representerer både sentrale norske og utenlandske kunstnere, og har siden åpningsutstillingen med Picasso vært en viktig innfallsport for internasjonal kunst i Norge og har et bredt kontaktnettverk i inn- og utland. Galleriet har tatt 40 % i provisjon i de siste årene. Fredrik Nergaard ved galleriet kan fortelle til Billedkunst at begge parter er meget tilfredse med denne ordningen, og det har vært bare gode tilbakemeldinger fra kunstnerne så langt:
– Galleri Haaken ordner alt som har med avvikling av utstillingen å gjøre, som frakt fra atelieret, forsikring, opphenging, invitasjoner og presse. Vi satser spesielt på kvalitetskataloger med gode kunstgjengivelser, tekst og design, noe jeg syntes mange gallerier er mindre flinke med til tross for at de tar en høy provisjon. Provisjonsinntektene dekker dermed våre utgifter til trykkeriet, transport og lønninger til de ansatte. Hvis det er snakk om skulpturutstillinger med høye materialutgifter, har det hendt at provisjonen har blitt senket. Det gjøres heller ikke forskjell på nye eller etablerte kunstnere.
– Legger Galleri Haaken vekt på salgskunst eller visningskunst?
– Primært salgskunst, men det har hendt at vi har satset på visningskunst, for eksempel utstillinger fra samlingen med eldre kunst, avslutter Nergaard.


På kunstnernes premisser

Galleri Allé har satt sin provisjon til 35%. Alexandra Dyvi og Katrine Kloster er gründerne bak galleriet som åpnet i det gamle postkontoret i Ullern allé i fjor. De ønsker å skape et idealistisk galleri først og fremst på kunstnernes premisser og jobbe i team med utstillerne.
– For oss er det viktig å ta aktivt del i hele prosessen forut for en utstilling, ikke bare i selve opphengingen og det praktiske i forbindelse med utstillingsavviklingen. Vi ønsker et intimt forhold til kunsten vi skal formidle og selge fra starten av. Jeg tror det er veldig utypisk i Norge, kommenterer Kloster da Billedkunst besøkte galleriet.
– Vi er ydmyke overfor den jobben kunstneren gjør, da vi selv har kjempet mot lerretet. En gallerist kan ikke sidestille sitt eget arbeid med kunstnerens og ta 50 % av fortjenesten, sier Dyvi.
En problemstilling relatert til en provisjon på 35 %, er om galleriet oppfattes som useriøst.
– En dame fra England skulle stille ut her, og agenten fortalte at vi kun tok 35 % i provisjon. Hun ble faktisk litt skeptisk, forteller Dyvi.

Kunstnerstyrt siden 1910
Kunstnerforbundet er landets eldste kunstnerstyrte galleri og etablert i 1910. Siden den gangen har aksjonærgruppen vært konstant på 150 kunstnere: Hvis én går bort overføres aksjen til en ny kunstner, et unikt konsept i landet. Daglig leder Elsebeth Heyerdahl-Larsen mener det er en imponerende bragd at galleriet har klart å overleve så lenge i den tøffe galleriverdenen på disse premissene:
– Mange private gallerier sitter med store investorer og sponsorer i ryggen. Vi har så vidt råd til å eksistere. Provisjonen er vanligvis på 35 %, men 25 % for video og skulptur. Kunstnerne vet hva de får gjennom en kontrakt; frakten til galleriet betaler de selv. Enkelte ganger får vi et frakttilskudd tilbake ettersom hvor de bor i landet. Forsikringen dekker vi, samt hjelp til monteringen. Vi har dessverre ikke økonomi til å lage kataloger, men legger ut lister. Utstilleren betaler selv for et dias av et av de utstilte kunstverkene til invitasjonen, mens Kunstnerforbundet står for trykkekostnadene og utsendelse til ca 1000 inviterte. Likevel blir tankegangen annerledes her hos oss. Vi er her for kunstnernes skyld, vi er styrt av kunstnere og vi gjør det beste for utstillerne.
– En lav provisjon indikerer altså ikke et dårlig galleristarbeid og lite service til utstillerne? – Problemstillingen må vinkles annerledes. Provisjonen settes ut fra de utgiftene galleriet har i forbindelse med en utstilling. Du blir ikke en bedre gallerist av å ta 50 %. De private galleriene med f.eks. ti kunstnere på stall kan ta 50 % for å utvikle sine kunstnere. Med 150 aksjonærer kan vi ikke jobbe slik. Det handler derimot om å få kunsten ut til folket og få vist den frem på en tilfredsstillende måte.
Kunstnerforbundet hevder å ha en dynamisk utstillingspolitikk med tre-fire separatutstillinger hver måned av både etablerte og yngre kunstnere innen alle uttrykksformer. Galleriet har også til en hver tid kunst i kommisjon, av ca. 250 kunstnere.
– Satser dere på salgskunst eller visningskunst? – Ikke alle utstillinger selger, men vi må selge for å overleve, slik er det med alle gallerier. For eksempel inneholder utstillingen med Ane Hjort Guttu, som åpnet 21. august, en del gjenstander som ikke er så salgbare. Så jeg vil nok hevde at politikken er en blanding, avslutter Heyerdahl-Larsen.

Statsstøttede gallerier
Unge Kunstneres Samfunn (UKS) driver Galleri UKS, som tar 25 % i provisjon. Utover egeninntekter, er UKS støttet over Kultur- og kirkedepartementets faste budsjett, men forvaltes ikke av staten. Som en interesseorganisasjon for unge kunstnere er de ikke først og fremst salgsorientert. Fokuset er å øke produksjonsmulighetene for unge kunstnere. Hver utstilling har en grunnpott på 30 000 kroner, og det søkes om eksterne midler til hver utstilling. Trude Iversen, leder i UKS, understreker behovet for mangfold i galleriverdenen.
– Provisjon må ses i sammenheng med produksjonskostnadene galleriet investerer. En lav provisjon betyr ikke nødvendigvis at kunstneren får mer igjen for å stille ut der. UKS kan tillate seg å ta en lav provisjon fordi galleriet er statsstøttet.