Graffiti spylt vekk

Av: Sissel Lillebostad

Publisert:

Utgave: 4/2004

Del: 

Graffitimaleriet på baksiden av Bergen Kunsthall måtte som planlagt gi etter for høytrykksspyleren den første uken i juni. Men det ser ut til at Norges største lovlige graffitivegg har satt varige spor i folks oppfatning.

Kuratorgruppen Kommando oppnådde høy temperatur blant enkelte etablerte kunstinstitusjoner i Bergen da planene deres om Skandinavias største graffitimaleri ble kjent i fjor høst. Til tross for tunge protester fikk graffitimalerne malt en felles piece på bakveggen av Bergen Kunsthall, den såkalte «Femte Veggen». Grafferne har gjennom vinteren kontinuerlig forsynt veggen med nye og utfordrende tag’er. Den 300 kvm store veggen vender ut mot en av Bergens mest trafikkerte gater, og den fargerike og visuelt frapperende «piecen» har vist graffitiens visuelle spennvidde og kompleksitet for et nytt publikum.

En bra erfaring
Den første uken i juni ble maleriet fjernet med høytrykksspyler. Voksen som ble lagt som underlag for spraymalingen, virket etter oppskriften. Kunsthallen er svært fornøyd med prosjektet. Fungerende intendant Solveig Øvstebø opplever at veggen har vært en bra erfaring i forhold til publikum.
– Ulike grupper har brukt veggen til å ytre seg. Den har understreket den sosiale funksjonen Kunsthallen ønsker å ha, med fleksible grenser mot andre deler av samfunnet. Vi kan tenke oss å videreutvikle prosjektet andre steder, i samarbeid med Kommando.
Graffiti brukes blant annet til å erobre deler av et byrom, veggflater og plasser gis behandling slik at atmosfæren endres – og eierskapet blir mindre tydelig. I beste fall kan graffiti fungere som en kontinuerlig gjenerobring av territorier, og en forflytning av visuell makt i fellesrommet. I verste fall, som hærverk, fungerer graffiti som en markering av mangel på respekt for eiendomsrett og felleskapsfølelse. Intensjonen til Kommando var å vise skillet mellom hærverksgraffiti og kulturell graffiti.

Nivået er steget
Da veggen åpnet i fjor høst snakket Billedkunst med kuratorene i Kommando, Jørgen Larsson og Morten Kvamme.
– Dere mente at malerne ville levere sine beste piecer i et så synlig prosjekt hvor alle forhold var lagt til rette. Er forventningene innfridd?
– Nivået på graffitien har steget, både på veggen og i Bergen generelt, mener Larsson og Kvamme. – Grafferne gjør seg mer flid, de legger ned mer arbeid i en tag. Dessuten har publikum i Bergen sett at det er sider ved miljøet som er veldig bra. En viktig del av prosjektet har vært å avkriminalisere miljøet. Lovlige vegger åpner for flere som ønsker å markere seg positivt, og vise at de mestrer et komplekst og innovativt visuelt felt.
– Hva skjer videre?
– Det bør eksistere lovlige vegger i Bergen. Det trenger ikke koste penger, og de kan være temporære eller permanente. Men miljøet må forvalte veggene selv, det er mer organisert enn man tror, understreker Larsson og Kvamme. De får støtte av Pål Nappen, som representerer graffitimiljøet i Bergen.

Endret oppfatning
Henning Warloe (H), byråd for finans, kultur og næring, opplever det som vemodig at veggen forsvinner.
– Plutselig fikk vi øye på en ellers anonym vegg. Jeg har beveget meg fra å være skeptisk i utgangspunktet til å se graffitiveggen som utrolig bra og kreativ, gaten har blitt visuelt oppgradert.
– Har Bergen kommune noen planer for hvordan de vil følge dette opp? – Vi vil hovedsakelig gjøre to ting: evaluere prosjektet i dialog med Kommando og vurdere andre steder som kan brukes, temporært eller permanent. Planen er å legge fram et forslag for byrådet etter sommeren.
– Hva kan stoppe planene fra å bli gjennomført?
– Mangel på steder eller motvillige huseiere. Store offentlige verk bør kunne fungere som en del av en helhet.
– Er det et poeng at de lovlige veggene er kuratert?
Denne veggen har banet vei for folks respekt for graffiti, men innenfor dagens trange økonomiske rammer vil det bli vanskelig. Selv om det er viktig at det er et kunstnerisk høyt nivå, er det også et spørsmål om hvor organisert og tilpasset man kan gjøre det.