• Børre Sæthre: I’ve been guilty of hanging around, 2006.

Let’s get physical

Av: Geir Haraldseth

Publisert:

Utgave: 6/2006

Del: 

Syv kråker, fem buede plastplater, en isbjørn med svart-lakkerte tånegler. Velkjent territorium for Sæthre i hans andre soloutstilling i New York.

Invitasjonskortet viser en mann med underbuksa over knærne og med et skinnende lys ut av rumpa. Det lille galleriet på Lower East Side skinner mer enn vanlig. Isbjørnen er dekket med glitter fra halsen og ned. To grønne lyspærer i trappa varsler fare, mens en eksplosjon kan bivånes gjennom vinduet bakerst i galleriet. Alle disse elementene er viktige deler av Sæthres vokabular, som i en amerikansk sammenheng fremstår som en nordisk versjon av mer dramaturgiske og traumatiske installasjonsverk av for eksempel Sue De Beer og Paul McCarthy. Sæthre spiller mer på interiørdesign og sci-fi enn på det abjekte, selv om invitasjonen hinter om kroppslige lyster.
Rommet er velorkestrert, med intense blikkfang hvor enn øyet ser. Kråkene stirrer med sakte pulserende blikk ut av en nisje i veggen, mens fem metallsfærer med hver sin sirkel av lysdioder ligger på gulvet koblet til ledninger i veggen. Sæthres arkitektoniske grep i denne utstillingen ser minimale ut i forhold til mange av hans tidligere prosjekter, men det er lyden som denne gang gjør utstillingen. Zap-Zap-Zap akkompagnerer eksplosjonen og kler rommet med uro og spenning. Fra det kalde overdesignede interiøret med utstoppede dyr ser man eksplosjonen i sakte film gjennom vinduet. Det smeller om og om og om igjen.
Intensiteten og humoren som bildet på invitasjonskortet viser til, følges ikke opp i «I’ve been guilty of hanging around», noe som reduserer dynamikken i installasjonen. Lyden tar over rommet denne gangen og hypnotiserer mer inderlig enn det kråker eller isbjørner gjør. Glitter eller ikke glitter.