• Nita Kapoor kan fortelle at svenskene fikk ideen om kulturnyheter for TV fra NRK. Svenskene var handlekraftige og opprettet kulturnyheter både i radio og på TV, mens nordmennene nøyde seg med radioversjonen.

Sjefen over kulturen i radio og tv

Av: Yngvild Færøy

Publisert:

Utgave: 3/2004

Del: 

Den nye kultursjefen i NRK er sjef for en stor avdeling: 250 ansatte leverer kulturprogrammer til radio og fjernsyn. Hun overtar etter Turid Birkeland, som hun tidligere har jobbet tett sammen med.

Nita Kapoor er så fersk som kultursjef i NRK at hun ikke har hengt opp noe kunst på kontoret sitt ennå. Men hun forteller med glød om veggpryden på et av sine tidligere kontorer: Hun ga et oppdrag til en fattig nicaraguansk maler hun kjente: «Mal et bilde, hva som helst bare det er et tog med». Resultatet overgikk forventningene, og fikk henge og lyse opp arbeidsdagen den tiden hun var kommunikasjonsdirektør i NSB. – Billedkunsts lesere kjenner deg vel best fra perioden da du var politisk rådgiver for daværende kulturminister Turid Birkeland. Hva slags inntrykk fikk du av billedkunsten og dens stilling den gang? – Først og fremst lærte jeg at billedkunsten er langt mer mangfoldig enn jeg trodde, jeg fikk større innsikt i bredden og innså at billedkunst er mer enn maleri. På den politiske siden var mitt inntrykk at det var et klart maktskille mellom de unge kunstnerne og de mer etablerte, og at arbeidsvilkårene for de unge ikke nødvendigvis var så bra.
– Opplevde du at billedkunstnere hadde et problem med å fremme sin politiske agenda?
– For å si det sånn: Billedkunstnere var ikke av de sterkeste pressgruppene. Til sammenligning var musikerne mye sterkere. Men generelt liker jeg ikke å sette grupper opp mot hverandre. Hele kulturfeltet trenger å styrkes politisk, og man må stå samlet om man skal komme noen vei i kampen om budsjettene. Jeg tror likevel at billedkunstnere har en del å hente på en bedre egenorganisering. De bør øke presset mot beslutningstakerne og være mer synlige i den kulturpolitiske debatten. Videre tror jeg at kunsten bør være mer i direkte dialog med brukerne, for eksempel gjennom tiltak der kunstnere brukes i skolen, atelierbesøk hos kunstnere osv. Men jeg føler at billedkunstens plass er sterkere enn den var for 10 år siden. Og jeg håper at NRK har spilt en rolle i den utviklingen, selv om jeg ser at vi kan bli enda flinkere.

Birkelands linje
– Ja, du har uttalt at du vil følge Turid Birkelands linje videre, hva har den bestått i?
– Jeg er opptatt av å konsolidere og videreutvikle det Turid Birkeland har skapt i kulturavdelingen: Styrke sendeflatene, øke bidragene fra kulturavdelingen til TV og radio, samt styrke kulturavdelingens plass i NRK og i det totale mediebildet.
– Men hva rent konkret har vært Turid Birkelands bidrag?
– På TV har man fått flere og mer varierte programflater som Safari, Store Studio, Filmplaneten, Bokbadet og Stereo, i tillegg til en rekke liveinnspillinger av musikk. Når det gjelder radio føler jeg Turid Birkeland har klart å skape en god balanse mellom å bevare de tunge, populære flatene og samtidig utvikle programmer mot nye målgrupper. Ved å øke sendeflaten og mangfoldet i programtypen, når man ut med kunst og kultur til flere som kanskje ikke normalt ville ha vært interessert i det. Turid Birkeland har klart å spisse og synliggjøre kulturavdelingens bidrag. Opplevelse av kunst, for eksempel gjennom formidling av live-konserter, er supplert med analytiske og reflekterende programmer og en sterkere og mer kritisk kulturjournalistikk.
– Men mange vil hevde det motsatte, nemlig at kulturen har tapt terreng og at kravet til inntjening går utover programtilbudet?
– Min oppfatning er ikke den samme, men jeg registrerer ditt synspunkt. Men én ting er hva vi gjør nå, en annen hva vi ønsker å gjøre. Til høsten setter vi i gang med kulturnyheter på TV to ganger i uka i tillegg til Kulturnytt på radio som allerede eksisterer.
– I Sverige har de hatt dette lenge, men med sendinger hver ukedag? – Mitt inntrykk er også at kunsten generelt sett har en sterkere posisjon i Sverige. Men svenskene har faktisk hentet ideen fra Norge. Da vi utviklet kulturnytt for radio hadde vi også TV-versjonen på tegneblokka. Vi presenterte ideen for svenskene, de var mer handlekraftige og fikk til begge deler der vi nøyde oss med radio i første omgang.

Allmennkringkasting
– Hva legger du i begrepene Public Service og allmennkringkasting? – Den lisensfinansierte kringkastingen hadde fra starten av et mandat til å drive folkeopplysning samt informere og underholde. Mediene skulle være allemannseie, og bidra til utvikling av folket.
– Er begrepet gammeldags nå?
– Folkeopplysning brukes ikke på samme måte lenger. Nå heter det at vi skal «informere, utfordre, utvikle og underholde», det skal være «noe for alle alltid». Vi har et samfunnsoppdrag og All-mennkringkastingsrådet passer på at vi har en andel minoritetsstoff, en andel barne- og ungdomsstoff, at vi ikke tar kommersielle hensyn og så videre.
– Men utenfra virker det som om veldig mye skal favne alle? Er det ikke mulig isteden å tenke at mange smale programtilbud til sammen skaper en stor publikumsmasse?
– Jeg mener at NRK gjør begge deler. Hvis vi tar radioen, så har vi P1 med 35 prosent lytteroppslutning som tar hånd om den store massen, mens f. eks. P2 med syv prosent pleier et annet og mer kunst– og kulturinteressert segment. Vi er nødt til å tilfredstille de smale gruppene, men det er sikkert riktig at vi kunne gjort mer.
– Har du forståelse for at billedkunst ønsker å bli tatt like seriøst som for eksempel musikk og litteratur?
– I mitt sinn er ikke billedkunst mindre viktig enn musikk eller film, og jeg tror kulturavdelingen tar billedkunst like seriøst som for eksempel musikk, selv om dere kanskje ikke opplever det på samme måte.
– Er det ikke da et problem at NRK ikke har en eneste fast ansatt fagperson på billedkunst?
– Jeg har ikke tenkt over det, men det er et punkt til refleksjon.

Kunst på radio
– Da Billedkunst tok opp dette temaet med NRKs ansvarlige (4/2002), møtte vi sukk og stønn så snart billedkunst ble nevnt. Holdningen var: «Man kan jo ikke vise billedkunst i radio». I Sveriges Radio opplevde de det ikke som et problem. Hvorfor er det så vanskelig her? – Vi har jo programmet Kunstreisen på NRK P2, det er jo et eksempel på at det ikke er så vanskelig. Men jeg vil trekke fram at NRK også spiller en rolle som medaktør i kunstlivet. Kulturavdelingen var bl.a. med da Riksutstillinger hadde sitt 50 års jubileum, med utstillingen «Kunst til Folket». Én ting er at NRK kan være et instrument for at flere kan oppleve kunst, men jeg tror også at NRK kan være med å sette søkelys på de politiske rammebetingelsene for kunstnere og speile kunstpolitikken. Derfor synes jeg kulturnyheter er så viktig.
– Når får vi de dyptgående kunstprogrammene som varer i 45 minutter?
(Latter) – Jeg registrerer ønsket. Og det er viktig å få trykk og spørsmål fra dere, publikums og brukernes engasjement er jo vår viktigste ressurs. Men nå har jeg nettopp tiltrådt, så vi tar gjerne en prat igjen om et år, så kan dere fortelle meg om dere synes vi er blitt bedre.