Et museum som satser på lydkunst

Av: Yngvild Færøy

Publisert:

Utgave: 3/2004

Del: 

Etter hvert som lydkunsten har økt i omfang og interesse, kan den ikke lenger neglisjeres av institusjonene. De færreste har tatt oppgaven så seriøst som Museet for Samtidskunst i Roskilde i Danmark.

Roskilde er byen mange har et forhold til gjennom den legendariske musikkfestivalen, men at byen også rommer et museum for samtidskunst er mindre kjent. Museet har en unik lydkunstsamling, og et dertil tilhørende «audiotek» hvor man kan komme og lytte til perler fra lydkunsthistorien, lett henslengt i spesialdesignede hvite lyttestoler. Til forskjell fra hodetelefoner som man tar på seg, setter man seg ned i de mumieliknende stolene og får lyden servert gjennom innebygde høyttalere plassert ved ørene.
Museumsinspektør Morten Søndergaard har hovedansvaret for samlingen. – Hva er bakgrunnen for museets interesse for lydkunst?
– Museet fokuserer på kunst fra 1950 og framover som uttrykker seg gjennom fusjoner av ord, bilder og lyd. Dette er kunst som ofte har et flyktig uttrykk og en sterk grad av mediebevissthet. Lyd er et spennende materiale som kunsten «oppdaget» i det 20. århundret, og som brukes på lik linje med andre materialer i kunstproduksjonen. Museet fokuserer blant annet på de kunstnere som lar lyd som materiale inngå i sin produksjon, og på verk som bryter med den modernistiske verktradisjonen.
– Lydkunst har blitt et sekkebegrep med uklare grenser. Som innenfor alle nyere kunstformer er det behov for språklig presisjon, hvordan definerer dere på museet lydkunst?
– Det finnes ingen enkel definisjon, det avhenger av kunstnerens bruk av lyd, eller hvordan lyd inngår i verkets estetikk. Men man skiller jo gjerne mellom for eksempel radiobasert audio-art og mer skulpturell eller installatorisk klangkunst. Videre har vi hele den digitale laptop-scene, som befinner seg i en slags vrangen-ut konflikt eller dialog med den moderne komposisjonsmusikken. Både våre utstillinger og samlingen avspeiler en rekke vinkler innenfor lydkunsten. Vi sonderer scenen og kommer med forsøksvise «utspill». Ofte er det kunstnere bak markante posisjoner innenfor kunstscenen som får lov til å uttrykke seg – slike som Klaus Schöning fra Studio Akkustiche Kunst eller Ursula Block fra Gelbe Musik i Berlin. Men det er klart at det går en grense for hva slags lydkunst vi kjøper inn til samlingen, og her er det igjen viktig å lytte til folk i nettverket vårt som har ekspertstatus innenfor lydkunstfeltet.

Akustiske utfordringer
– Det er ofte problemer forbundet med å presentere lydkunst, ikke minst fordi det ligger i lydens natur at den er vanskelig å avgrense. Hva synes dere er den ideelle presentasjonsformen for lydkunst?
– All den stund lydkunst har mange forskjellige uttrykk finnes ikke en ideell presentasjonsform. Det er derfor viktig å ta utgangspunkt i hva som er kunstnerens idé med lyden. I en større utstilling der flere deltar, kreves det ofte at man tar særlige forbehold eller inngår kompromisser, slik at alle verk kan eksistere side om side, uten at et verk tar lydlig overhånd. Løsningene har da ofte karakter av å imøtekomme kunstnerens uttrykk framfor å tilpasse verket til det museale rom. Men det er nettopp også det interessante, at konteksten stiller krav til det kunstneriske uttrykket og lydens anvendelse.
– Når får vi se et eget lydkunstmuseum spesialbygget med henblikk på dette?
– Vi ønsker å bygge et museum som har fokus på mediale løsninger av alle slag her i Roskilde, og håper at dette kan la seg gjøre om ikke alt for lenge.

Forskning
– Museet driver også forskningsvirksomhet, kan du fortelle om dette?
– Museet har en lang tradisjon for samarbeid med akademier, skoler o.l. om å sondere og formidle de nyeste tendenser innenfor samtidskunstens uttrykksformer. Vi prøver å skape rammer for at noe nytt og verdifullt kan oppstå, som vi mener er estetisk eller kunstnerisk relevant akkurat nå, eller som vi mener er relevant å bringe ut i verden av sosiale og politiske grunner. Dette følger vi opp gjennom forskning og samling. Vi bedriver en slags grunnforskning ved at vi er med på å skape grunnlag for emner som kanskje først om noen år blir gjenstand for akademisk refleksjon.
– Med museets fokus på området, gjennom utstillinger, seminarer, forskning og formidling, tror du dere klarer å oppnå større klarhet omkring lydkunst?
– Jeg tror det kommer til å skje et skifte i folks kunstoppfattelse, men det kan sikkert ta tid. Vi kan hjelpe på vei , men på sett og vis gjør vi alt dette for fremtidens kunstinteresserte. Jeg tror at det om 10-15 år vil være stor interesse for dette feltet og dets historie. Det er derfor veldig viktig at vi følger feltet og dets produsenter tett, og er følsomme overfor forandringer og nye tendenser. Men like viktig er det å beskrive og registrere det som skjer.