• Janicke og professor Farhad ved skulpturavdelingen på universitetet i Kabul inspiserer de innkjøpte våpnene før demontering.

    Eivind Lentz

Våpen som kunst som våpen

Av: Rita Marhaug

Publisert:

Utgave: 3/2004

Del: 

Janicke Kim Olsen reiste i fjor høst til Afghanistan for å arbeide videre med sitt prosjekt «Tidspunktert». Flere av bladets lesere har kanskje sett prosjektet hennes omtalt i massemedia, men ikke sett så mye til arbeidene hennes innenfor kunstens formidlingsinstitusjoner.

«Tidspunktert» er et prosjekt som har fått mye oppmerksomhet:
– Etter et års forhandlinger med justisdepartementet fikk jeg tilgang på beslaglagte håndvåpen brukt til kriminelle handlinger og deres individuelle historier. Med dette som materiale har jeg så skapt nye gjenstander ment for helt andre formål, hverdagslige objekter som samtidig reflekterer sitt opphav. En revolver som nært drepte en politimann i tjeneste, har blitt til et veggur der prosjektilet er visernes omdreiningspunkt. Et annet objekt er speilrammen med formen til en barnekiste. Råmaterialet her er hentet fra en rifle som var kommet to mindreårige i hende, og resulterte i et vådeskudd som drepte det ene barnet, forteller Olsen.

Kunsteksterne samarbeidspartnere
Relasjonen til samarbeidspartnerne og deres kontaktnett er for Olsen en like viktig del av arbeidet som de konkrete objektene. Hun konfronterer ideen om kunstens autonomi og verkets ikke-instrumentelle karakter som var sentralt i modernismen.
– Jeg har ofte valgt å profilere meg i andre utstillingssammenhenger enn kunstens. «Tidspunktert» har blant annet vært del av et undervisningsopplegg i samarbeid med Røde kors og politiet, og det har deltatt på landsmøtet til Røde kors i Bergen i 2002 og International Police Assosiations verdenskongress i Trondheim i 2003. Jeg ser ikke bort fra at tydelig signalisering av at jeg har felles verdigrunnlag med samarbeidspartnere mine kan ha vært en av grunnene til at prosjektet har fått stor medieoppmerksomhet.
For eksempel valgte både Dagbladet og TV2-nyhetene å presentere henne som lørdagsstoff i januar 2004. Journalistene fokuserte på kunsten som middel til å kommunisere holdninger.
– Å ta et moralsk eller politisk standpunkt gjennom eget arbeid er kanskje ingen opplagt eller enkel vei til kunstnerisk suksess, men for meg er det helt sentralt å si noe om anliggender utover den kunstinterne diskursen. Jeg tror heller ikke at prosjektets medietekke reduserer min kunstnerisk integritet.
Oppvurdering av kunstneriske strategier fra 60- og 70-tallet som offentlig politisk engasjement, og nedtoning av individfokusering og egobygging er strømninger vi møter i dagens kunstbilde.
– At jeg ønsker å forholde meg til en almen forståelseshorisont betyr ikke at verket eller prosjektet av den grunn er enkelt. Jeg håper at den metamorfosen våpenet gjennomgår, kan forstås som oppfordring til forsoning mellom før og nå, at fremtiden med nødvendighet bærer fortiden i seg. Samtidig er det viktig for meg å peke på kunsthandlingen som et element til forståelse og bearbeiding av problemfelt i samfunnet.

Sjakkspill i Afghanistan
Olsens engasjement stopper ikke ved objektenes symbolnivå. Sosial kunst er muligens et mer dekkende begrep. Dette kommer tydelig til uttrykk gjennom arbeidet med sjakkspillene. Et to ukers opphold i Afghanistan november 2003 etter invitasjon fra universitetet i Kabul, gjorde det mulig å realisere arbeidet.
– Ideen var å omforme og resirkulere destruktive gjenstander til gjenstander for refleksjon og sorgbearbeiding. Videre ville jeg inkludere mitt norske perspektiv i verket gjennom materialvalg og arbeidsprosess. De tre sjakkspillene er laget av kalashnikover, AK-47, kjøpt av en lokal krigsherre tilsluttet Nord-alliansen. Treverk og serienummer fra våpnene i kombinasjon med med lapis lazuli danner selve spillebrettene. Geværløpene er baser for de til sammen 96 brikkene.
Under oppholdet i Afghanistan besøkte Olsen flere barnehjem. Årene med krig og uro har gjort mange afghanske barn og unge foreldreløse og krigstraumatiserte. Planen er at det ene sjakkspillet skal auksjoneres bort og inntekten skal deles mellom All Houddin barnehjem og skulpturavdelingen i Kabul. På linje med mange andre institusjoner i Afghanistan, trenger de midler. Per i dag foreligger et bud på 50 000 kr. Dette konkrete nivået er helt sentralt for Olsen.

Til Brasil i mai I disse dager forbereder Janicke Olsen seg til en konferanse i Brasilia. Konferansen skal fokusere på det brasilianske politiets håndtering og bruk av våpen i konfrontasjon med organisert kriminalitet. Olsen kommer til å snakke om kunst som kriminalitetsforebyggende tiltak for barn og unge, og objektene hennes skal vises i The Deputies Chamber (den lovgivende forsamling) på initiativ fra Human’s Right Commission.
– Så langt vet jeg at på den norske ambassaden står et beslaglagt våpen og venter. Det ble brukt av en brasiliansk politimann til å skyte og drepe en 16 år gammel gategutt.