• Paneldeltagere, fra venstre: Nina Malterud, Siri Meyer, Geir Tore Holm og Arve Rød.

Den problematiske kvaliteten

Av: Sissel Lillebostad

Publisert:

Utgave: 2/2004

Del: 

Kunsthøgskolen i Bergen inviterte i slutten av februar til seminar med tittelen Kunst og kvalitet.

Det var ikke bare kunstens kvalitet som skulle under lupen. Departementets ønske om kvalitetssikring av utdanning gjør det nødvendig å avklare begrepet i sin helhet. Med dette som bakteppe presenterte paneldeltakerne ulike syn på den antatte forbindelsen mellom kunst og kvalitet. Kvalitetsbegrepet er blitt brukt for å markere hva som er innenfor og utenfor den «gode smak». Begrepet oppleves da også som gammeldags og upresist. Problemet er at begrepet ofte blir brukt som målestokk: kunsten må forholde seg til det, men ingen kan peke på kvalitetens karakter. Kvaliteten knyttes derfor bare til vurderingen, og til dem som foretar den.
Tone Hansen stilte derfor spørsmål ved bruken av begrepet kvalitet, som ifølge ordboka betyr «en egenskap ved tingen». Hva hvis kunsten ikke er en materiell gjenstand? Hun viste til opplevelsen, verket som en ytring. Når den israelske ambassadøren vandaliserer en installasjon i Stockholm, blir konsekvensen av verket tema. Men er det en kvalitet ved verket som skaper sterke reaksjoner?
Siri Meyer brukte begrepet «pangytring»; noe som skaper øyeblikkelig interesse. Fra betrakterens perspektiv er det i interessen og resepsjonen verket oppstår. Men resepsjonen av kunst endrer seg, og verk vil derfor også endre seg når tiden går.

Kvalitetsgjerdene
I forsøket på å nærme seg det unnvikende begrepet, lanserte Hansen en strategi. Vi må ta diskusjonen og kontroversene som følger av at noen setter premissene for hva kvalitet skal være. Premissene må settes av den enkelte, sett i sammenheng med en større diskursiv sammenheng.
Ifølge Arve Rød har kvalitetsbegrepet mange negative konnotasjoner knyttet til seg. Det fremstår knirkete og portvokteraktig. Rød valgte å bruke betrakterens perspektiv og åpnet opp for det ydmyke møtet med verket, der kvaliteten ligger i opplevelsen. At kvalitet har både flyktige og praktiske definisjoner, ble antydet av Sjur Nedreås fra Galleri s.e. Han la fram en innholdsrik liste over konkrete råd som koblet kvalitet til profesjonalisme. Denne pragmatiske vinklingen ble utdypet av rektor Nina Malterud. Hun hevdet at kvalitet i kunstutdanning ikke nødvendigvis er det samme som kunstens kvalitet. Hun konstaterte at vi vet lite om sammenhengen mellom input: kvalitet i utdanning, og output: kunstverkenes kvalitet. Til tross for umuligheten av å kvalitetssikre oss til kvalitet i alle ledd, er det likevel nødvendig å etablere et godt klima for selvstendig forskning og gjensidig påvirkning, og arbeide med alvor i egne prosjekter.

Vurdering og den unnvikende kunsten
Siri Meyer leverte en kort profesjonsanalyse, der relasjonen mellom kvalitetsvurdering og makt ble fremhevet. Kvalitet defineres ulikt i ulike profesjoner, og rivalisering endrer kriterier for vurdering. Kunsten bidrar også i høy grad til oppløsningen av tidligere kjente kvalitetsbegrep, blant annet ved å tilnærme seg andre fagområder, som eksempelvis journalistikken.
Debatten beveget seg raskt inn i velkjente posisjoner: Noen hevdet at kunsten er best som nyskapende innovatør og læremester for næringslivet. Andre holdt fast ved kunstens unnvikende og vage rolle som «noe annet».
Når kunsten inntar en kritisk posisjon, blir også kvalitetsbegrepet utsatt for en kritisk vurdering. Debattens ytringer beveget seg derfor mellom begrepene makt og kvalitet. Mens enkelte hevdet at politisk tydelige verk kan ha stor innflytelse, hevdet andre at makt verken er saliggjørende eller bidrar med kvalitet til kunsten. Kunsten som «rastløst objekt» kan ha kritisk potensial ved å unndra seg definisjonen i et maktspråk. Kvalitetsbegrepet er da måleenhet på det som ikke vil, eller kan, la seg bestemme.