• Jan Feldborg, direktør for Henie Onstad Kunstsenter.

Henie Onstad Kunstsenter under mistanke

Av: Mette Torstensen

Publisert:

Utgave: 2/2004

Del: 

Dagens Næringsliv har i de siste månedene fulgt situasjonen på Henie Onstad Kunstsenter med argusøyne. Har Henie Onstad mistet sin troverdighet som kunstinstitusjon?

– Henie Onstad er en stor og viktig institusjon som får omtrent 15 millioner fra stat og kommune i året. De har derfor et viktig samfunnsoppdrag. Vi fant endel kritikkverdige forhold som ikke har vært kjent, og valgte derfor å vie saken mye plass, forteller redaksjonssjef Anders Bjartnes i Dagens Næringsliv (DN) til Billedkunst.
– Saken har hatt appell til både kunsteliten og mannen i gata. Kunsteliten har påpekt at man må ha en godt fundert, kunstnerisk tanke bak det man gjør, det være seg Festspillene i Bergen, Operahuset eller Se & Hør. Man er nødt til å ville noe med en kulturinstitusjon for å holde en kvalitet over tid som fremstår som attraktiv, utdyper Bjartnes.
Jan Feldborg, administrerende direktør ved Henie Onstad, har sin klare mening om kritikken og debatten som har lyst med fete typer i media:
DN har blitt et ukritisk talerør for et enkeltmenneskes agenda.
Bjartnes hevder på sin side at de har hatt flere kilder til saken. Startskuddet var likevel et stort intervju med tidligere kunstnerisk leder ved senteret, Gavin Jantjes, som fortalte sin versjon av situasjonen på Høvikodden. Etter dette har det ene kritikkverdige forholdet etter det andre blitt rullet opp på førstesidene.
– Jeg ønsker ikke å være kritisk til min tidligere arbeidsgiver Henie Onstad Kunstsenter. Faktisk prøver jeg å forsvare en veldig god institusjon fra å lide store skader i fremtiden, svarer Jantjes selv til Billedkunst.

Kunstfaglig ansvar
Skal den øverste ledelsen av en kunstinstitusjon ha kunstfaglig eller økonomisk/administrativ bakgrunn?
Direktør Jan Feldborg har ikke kunstfaglig kompetanse. Styrets argument for å droppe stillingen som kunstnerisk leder er arbeidsmiljøloven. Forskerforbundet imøtekom ikke deres ønske om å ansette en kunstnerisk leder på åremål, og senteret ønsker ikke å ansette en kunstnerisk leder som kan bli sittende til pensjonsalderen, uttalte Feldborg i Billedkunst 1/04.
Den tidligere stillingen som kunstnerisk leder ved senteret erstattes nå av en komité, som blant annet består av en ekstern kurator og en førstekonservator med overordnet ansvar. Spørsmålet er om dette er tilstrekkelig for å gi senteret den nødvendige kunstfaglige ballasten.
– Henie Onstad trenger en kvalifisert leder. En direktør som forstår samtidskunstens natur, elsker kunst, deltar i kunstdiskusjonen verbalt og skriftlig og kan samtidig makte det økonomiske ansvaret. Nåværende administrerende direktør har erklært at han har få av disse egenskapene, understreker Jantjes.
Henie Onstads nye styringsmodell har aldri har vært prøvd ut ved en kunstinstitusjon tidligere. Direktør ved Astrup Fearnley Museet, Gunnar B. Kvaran, mener at det er vanskelig å vurdere modellen i nåværende fase:
– Dette er foreløpig helt abstrakt og ikke satt ut i praksis. Det handler like mye om personer, som om utdanning og bakgrunn. Det finnes ingen oppskrift på hvordan man skal drive en institusjon kunstfaglig forsvarlig. Henie Onstad må finne den modellen som passer dem. Kanskje blir dette en ny prototype. Vi venter spent på resultatet.

Salg fra samlingen
Henie Onstad har ved flere anledninger solgt ut bilder, blant annet ble samlingen tømt for Munch-malerier på syttitallet. En rapport viser at det ble solgt bilder for 70 millioner kroner i perioden 1972-1996. Ledelsen har nå opprettet kontakt med auksjonshus som Sotheby’s og Christie’s, og planlegger flere salg. Gavin Jantjes har til DN beskrevet styrets holdning som følger: «Vi sitter på en gullgruve, hvorfor ikke bruke den?».
Feldborg modifiserer Jantjes utspill:
– I 2003 gikk vi med 2,5 millioner i overskudd, det beste året på lenge. Ideen med å selge fra samlingen er derfor ingen akutt kriseløsning. Dette dreier seg om langsiktig plan som startet høsten 2002. For ti år siden gikk stiftelsens fond tomt. Langsiktig tenker vi at det å bygge opp fondet vil sikre midler til vedlikehold av bygningen og til utvidelse av samlingen.
Gavin Jantjes påpeker at samlingen ikke skal brukes til å betale regninger. Han legger vekt på det museumsetiske regelverket til International Council of Museums (ICOM): – Det finnes verk som kan selges uten å skade samlingen. ICOM har også regler som tillater salg fra samlingen for å utvikle den med nye innkøp. Men ICOM tillater ikke å selge for å dekke institusjonens løpende kostnader. Henie Onstad er vage om hva deres «sikkerhetsfond» skal brukes til. Kunstsenteret kan få et dårlig rykte i kunstverdenen i fremtiden.
Senteret har, forenklet sett, to muligheter når det gjelder salg: Enten må man la flere mindre betydelige verker gå under hammeren, eller man kan selge ett verdifullt verk av Miró, Matisse, Braque, Picasso el. Når og hvem som plukker ut de endelige salgsobjektene er uklart:
– Vi må nok lytte til de rette personene i den avgjørelsen, svarer Feldborg. – Det er imidlertid ikke fastlagt hva som skal selges eller når det vil skje. Noen mener faktisk at det vil styrke samlingen å luke bort noe, men her er det mange meninger. Trolig vil det bli tatt en avgjørelse sent i år eller til neste år, legger direktøren til. – Hva med biblioteket, stemmer det at dere har gitt bort deler av dette til Nasjonalbiblioteket?
– Kun endel musikkopptak vi hadde. Vi mente at Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana var bedre skikket til å kunne ivareta dette enn oss. Men vi har ikke gitt fra oss eiendomsretten.

Musealt slurv?
Tre ulike revisjonsselskaper har i de siste fem årene påpekt at registreringssystemet for kunstsamlingen på Henie Onstad er for dårlig. Flere hundre verk fra de siste årene er fremdeles ikke fullverdig registrert, hevdet Jantjes til DN 3. februar i år. Til Billedkunst vinkler han saken litt annerledes:
– Det er ikke selve registreringen som er hovedproblemet, men den langsiktige fremtiden for samlingen. Det er et spørsmål om å ivareta en arv og skatt; en privat gave fra Sonja Henie og Nils Onstad, videreutviklet av Per Hovdenakk.
– Bedriver senteret mangelfull registrering? Er det i så fall slurv, eller mangel på arbeidskapasitet som er grunnen?
– Dette er ikke tilfellet og gir et skjevt bilde, mener Feldborg. Tidligere kunstnerisk leder, Gavin Jantjes, hadde selv ansvaret for denne registreringen, så da er det i så måte han som har slurvet. Vi følger en plan her på senteret, uten problemer.

Museum kontra galleri
Sal Haaken, gave fra Haaken Christensen, lot med salgsutstillingen «Malerier av 12 norske kunstnere: Galleri K, Galleri Wang og Galleri Haaken», tre utvalgte gallerier vise frem kunstnere fra stallen sin. Det overordnede faglige ansvaret lå dermed ikke hos kunstsenterets ledelse. Sjefkonservator Karin Hellandsjø ved Museet for samtidskunst uttaler i DN 4. februar i år at hun synes Henie Onstad gjør en uheldig og problematisk sammenblanding når det gir fra seg kuratoransvaret til gallerier.
– På statsbudsjettet er Henie Onstad kategorisert som et museum. Er dette forenelig med kunstsenterets retningslinjer?
– Utstillingen er forenlig med våre retningslinjer. For det første har vi også tidligere hatt en rekke salgsutstillinger. For det andre har det heller ikke vært noen hemmelighet at arbeidene er til salgs, eller at fire kunstnere fra tre ulike gallerier stiller ut. Vi har spilt med åpne kort. Vi syntes det var spennende å vise frem yngre kunstnere på denne måten.
Gavin Jantjes har en litt annen oppfatning av saken:
– Meningen med å bygge Haaken-galleriet var å vise Haaken Christensens samling, som er svært lik Henie Onstads samling. Det er behov for en klar integrering av galleriet i kuratoravdelingen ved senteret. Dette er ikke status i dag. Haaken har i stedet fått lov til å operere uavhengig. Man må unngå at publikum oppfatter Henie Onstad, som mottar offentlige midler, som en utskytningsrampe for kommersielle gallerier.

Delte meninger
– Jeg er ikke videre glad for det som foregår der ute, kommenterer tidligere direktør i over 22 år, Ole Henrik Moe til Billedkunst.
– Et museum uten kunstnerisk leder er som et skip uten kaptein. Det er jo administrerende direktør som skal ta avgjørelsene, og det virker som Feldborg tenker mest på økonomisk lønnsomhet. Selv følte jeg det kunstneriske ansvaret tungt, og vi hadde en tverrkunstnerisk modell, forteller Moe.
Kultursjef i Bærum kommune, Trine Bendixen, er diplomatisk i sitt syn på prosessen på Høvikodden:
– Vi håper de finner ut av det på best mulig måte der ute. Vi elsker kunstsenteret og alle er svært engasjerte i debatten. Hvordan de løser dette må være opp til styret, der kommunen har en representant, og administrasjonen. Jeg håper de fortsetter å være en institusjon som representerer spennende, internasjonale perspektiver i kommunen og landet, og ivaretar den arven vi har fått.