Kommentarer om Harald Szeemann

Av: Leif Magne Tangen

Publisert:

Utgave: 2/2005

Del: 

Hvilken betydning har Harald Szeemanns virke hatt?

Power Ekroth
Frilans kurator og medredaktør for magasinet SITE

Harald Szeemanns navn har fulgt meg i mange år, som «den første kuratoren». Navnet hans var ikonifisert uten å være forbundet med utstillingene hans. Det er vel derfor han ble sjikanert for å stjele «stjerneglansen» fra kunstnerne. Etterhvert ble imidlertid et annet bilde utkrystallisert. Han anses som «den store» på grunn av sin energi, genuine interesse og ikke minst fantastiske sosiale kompetanse.

Marianne Zamecznik
Frilanskurator

Harald Szeemann er jo den uavhengige kuratorens bestefar. For meg er han et klart forbilde, selv om den macho stjernekuratorklisjeen han representerer, kanskje ikke er det jeg først og fremst ser opp til hos ham.

Jan Christensen
Kunstner

Szeemanns Veneziabiennale i 1999 var en av de første store internasjonale utstillingene jeg besøkte. Det å oppleve en slik sammensatt utstilling var veldig inspirerende. Jeg husker også hvor overraskende og befriende ledig utstillingskatalogen generelt og teksten spesielt, var utformet. Dette viste hvor åpent og kreativt deltakere på alle nivåer av kunstproduksjonen bør forholde seg til nye tendenser og impulser.

Helga-Marie Nordby
Frilanskurator

Jeg ser på ham som en av de store dinosaurene på den internasjonale kunstscenen. Først og fremst forbinder jeg han med store kunstnernavn som Joseph Beuys, Richard Serra, Lawrence Weiner, Bruce Naumann og Vito Acconci. Dessuten forbinder jeg han med documenta 5, selv om jeg ikke var født da han kuraterte den.

Hans Ulrich Obrist
Kurator

Jeg husker godt Szeemanns utstilling «Der hang zum Gesamtkunstwerk» i 1985. Det var ikke bare en encyklopedisk utstilling, men en form for kunnskapsproduksjon. Szeemann var ikke redd for å overskride grensene mellom forskjellige disipliner. Som kurator behersket han både fortid og nåtid, og han kunne mesterlig veksle mellom store og små utstillinger: kort etter han var ferdig med documenta 5, gjorde han en utstilling om sin bestefar; begge utstillingene fulgte samme prinsipp! Han testet ut så mange ulike utstillingsmodeller – og han har også gjort betydningsfulle monografiske utstillinger: Duchamp, Picabia, Delacroix, Merz og Serra.

Anders Olofsson
Kunstkritiker og redaktør for magasinene Konstperspektiv og konsten.net
Harald Szeemann er den første – og kanskje den siste – i rekken av de kuratorene som ønsket å gjøre kunstens kontekst til et kunstverk med selvstendige verdier. Noen ganger var resultatet innlysende og fantasirikt, andre ganger teoretiserende og ganske platt. Men ingen kan si noe på hans engasjement for både store og små utstillingsprosjekt. Szeemann ga oss en rekke stimulerende tanketråder, og jeg mistenker at han først og fremst vil bli husket for disse.