• Anton Vidokle tilbringer deler av tiden sin i Mexico.

    Copyright e-flux

Formidling og eksperimentelle foretak

Av: Leif Magne Tangen

Publisert:

Utgave: 2/2005

Del: 

Kunstneren Anton Vidokle er bosatt i New York og driver electronic flux corporation (e-flux), et informasjonsfirma som tilbyr samtidskunstinstitusjoner distribusjon av informasjon via e-mail. Blant norske institusjoner som benytter seg av e-flux, finner vi Astrup Fearnly Museet og Kunstneriske forstyrrelser – Kunst i Nordland. Vidokle er for tiden aktuell som en av tre kuratorer for den kommende Manifesta-biennalen som skal finne sted på Kypros i høst. Billedkunst har snakket med Vidokle om eksperimentelle

– Hvordan fikk du ideen til e-flux?
– I oktober 1998 organiserte jeg en en-natts utstilling sammen med noen kuratorvenner. Den fant sted i en suite i et Holiday Inn-hotell og viste arbeider laget av Carsten Nicolai, Michel Auder og Tomoko Takahasi. Alle pengene våre gikk med til å leie suiten, så vi hadde ingenting igjen til trykking av invitasjonskort eller utsendelse av pressemeldinger. På denne tiden begynte internett å bli en mye brukt informasjonskanal, så vi sendte ut invitasjoner på e-mail til venner og en del institusjoner. Resultatet var overveldende. Selv om vi hadde odde åpningstider, fra klokka ti om kvelden til ti på morgenen, var det hundrevis av mennesker som så utstillingen. Selv klokken seks om morgenen var suiten fullpakket. E-mail viste seg som en effektiv distribusjonskanal. Etter denne erfaringen bestemte jeg meg for å starte en mailbasert informasjonstjeneste for kunstinstitusjoner.

Eksperimentelle foretak
– E-flux distribuerer ikke bare informasjon, dere produserer også prosjekter. Kan du fortelle litt om bakgrunnen for dette?
– Jeg ønsket å gi mer innhold til e-flux. Rundt år 2000/2001 hersket det en slags institusjonell idioti omkring computerkunst, eller new media art, net.art – kall det hva du vil. Mange institusjoner åpnet media lounger eller digitale kafeer, som alltid var lokalisert i en eller annen kjeller, eller på et eller annet marginalisert sted som var ubrukelig til andre formål. Det var veldig naivt, idiotisk, kjedelig, pretensiøst – ja, generelt flaut. Mange trodde at e-flux ville være interessert i slikt (siden de distribuerte kunst via internett, journ. anm.). Det fikk meg til å tenke at vi burde gjøre noe helt annet. Vi spurte derfor den New York-baserte kunstneren Rob Pruitt om vi kunne legge ut en onlineversjon av den fantastiske boka hans 100 Art Ideas You Can Do Yourself på sidene våre. Det var et veldig enkelt prosjekt uten banebrytende teknologi. Boka er fremdeles online og har hver måned noen tusen besøkende.
– Vi har også publisert bøker, laget konferanser, og nå har vi en liten vidoeutleie-butikk. Bedriftsutvikling er faktisk en veldig kreativ ting, spesielt når det er snakk om et eksperimentelt foretak. Da e-flux startet hadde vi ingen modell for hvordan det skulle gjøres. Verken jeg eller de andre involverte hadde bedriftserfaring, så læringsprosessen ble en del av den daglige driften.

Markedsproblemer
Overskuddet fra driften av mailinglisten går til å finansiere mer eksperimentelle prosjekter. På slutten av 2004 fikk e-flux faste lokaler til visning av kunst.
– E-flux har skaffet seg visningslokaler, kan du fortelle litt mer om dette?
– I New York er det virkelig ikke noe rom for eksperimenter. Selv om det er hundrevis av gallerier, museer og andre visningssteder, er alle markedsorienterte. Til og med kunstnerstyrte steder har som sin hovedoppgave å være en mellomstasjon for unge kunstnere, gallerister og samlere. Når vi bestemte oss for å skaffe oss et fysisk tilholdssted sommeren 2004, skulle det ikke bare være et kontor. Vi ville bruke lokalet til å utvikle en annen type situasjon, og unngå det tradisjonelle markedsstyrte. Det er viktig å tenke nytt i forhold til institusjonsmodellen, slik at man kan gi plass til eksperimentell praksis. Om ikke kunstnere, skribenter eller kuratorer initierer dette, kommer samlere og gallerister til å gjøre det. Og en slik utvikling vil vi ikke ha.

Videotek
E-flux startet i september 2004 videoutleie i de nye lokalene. Utleievirksomheten er ikke-kommersiell, og har som mål å gjøre kunstvideo mer tilgjengelig for et større publikum. E-flux er for tiden i dialog med flere europeiske institusjoner om etablering av videotek i Europa, først ut er Kunst-Werke i Berlin senere i år.
– Fortell litt mer om videobutikken.
– E-flux video rental er en butikk som driver visning og utleie av video. Vi har cirka 500 enkanals videoarbeider og kunstfilmer fra omtrent 250 kunstnere. Utvalget ble gjort av 46 inviterte kuratorer. Det meste er laget de siste to-tre årene, men vi har også historiske arbeider, som kunstfilmer av Lawrence Weiner og videoarbeider av Michel Auder fra 70-tallet, for å nevne noe. Vi har åpent for publikum fem dager i uka. Om du blir medlem, noe som er gratis, kan du låne filmene gratis med deg hjem i et kortere tidsrom. Ikke-medlemmer kan se arbeidene hos oss. Noen få ganger i uka har vi storformatsvisninger, da blir hele lokalet gjort om til en liten kino for 40-50 besøkende.
– Ved siden av videobutikken, hvilke prosjekter er fastlagt i nærmeste fremtid? – Til våren skal vi arrangere et tredagers symposium om kunstkritikk, organisert av Daniel Birnbaum. Vi har også flere andre prosjekter under utvikling.

Om kuratering
– Du er kunstner og kuraterer samtidig utstillinger – er du da også kurator?
– Nesten alle kunstnere har organisert noen utstillinger. Jeg sier organiserer fordi jeg synes det er viktig å ikke skape nye begreper hver gang en gjør noe. Jeg er for eksempel ikke en snekker bare fordi jeg bestemmer meg for å bygge et skrivebord til leiligheten min. Det er naturlig at man er interessert i andre kunstneres arbeider. Like naturlig er det at man vil presentere disse på en eller annen måte.
– For å være ærlig forstår jeg ikke meningen med spørsmålet, men det er et veldig typisk spørsmål. At for eksempel arkitekter kuraterer utstillinger om arkitektur, oppfattes som en naturlig forlengelse av yrket deres. Det samme gjelder forfattere, og til en viss grad skuespillere. Det virker som om man i samtidskunstfeltet har en helt annen oppfatning. For en mer fullstendig utredning av denne problemstillingen vil jeg gjerne referere til e-flux-prosjektet (arr. i samarbeid med Revolver, journ.anm) The Next Documenta Should Be Curated By An Artist, organisert av Jens Hoffmann.