• Ina Blom og Gardar Eide Einarsson i samtale under [OCA, NYC]s arrangement «On Black and White», 6. mars.

    OCA

OCA i New York

Av: Geir Haraldseth

Publisert:

Utgave: 3/2007

Del: 

Office for Contemporay Art sprer seg under Marta Kuzmas ledelse utenfor Norges grenser. En eksperimentell plattform er nylig etablert i New York.

Arkitektyndlingen Snøhetta har gitt husly til [OCA, NYC], som OCAs New York-satsing kalles. Snøhettas lokaler ligger downtown i New York, et steinkast fra Ground Zero. OCA leier kontorer i lokalet som tidligere huset New Yorks politimuseum.
Vitriner, formidlingsmateriale og skilting fra museet er fremdeles synlige i lokalet. Paul Brewer har vært ansvarlig for noen av de mer praktiske oppgavene for OCA og har handlet inn klappstoler og møbler fra Ikea. I det ellers så prangende bygget lukter det sparebluss av OCA-operasjonen.

Blom og Eide Einarsson
– [OCA, NYC] er en eksperimentell plattform i takt med OCAs mandat, forteller Kuzma til Billedkunst. – Land som Sveits og Østerrike har etablert konkrete institusjoner i New York, mens [OCA, NYC] skal pirre nysgjerrigheten for norsk kunst uten å ha kontortid.
Tre kvelder i mars markerte starten på OCAs aktiviteter i New York. Ina Blom og Gardar Eide Einarsson startet kalaset med fullt hus. Blom, som har stilt seg sympatisk til Eide Einarssons arbeid, leste kunstnerens produksjon gjennom sitt kommende bokprosjekt som publiseres av Sternberg til høsten. Blom ser stil som en sosial lokasjon, i tråd med Miwon Kwons arbeid rundt det stedsspesifikke, istedenfor å forbinde stil med ulike ismer og enkeltkunstnere. Det gir rom for å diskutere Eide Einarssons verk som noe mer enn bare et tomt, kult skall. Videre spørsmål rundt aktivisme og formalisme i Eide Einarsson verk ga gnister til diskusjon som engasjerte publikum.

Støtte og sponsing
Den andre kvelden ble en mer beskjeden affære, da Lene Berg presenterte det besnærende prosjektet Gentlemen & Arseholes i form av en video og en publikasjon. Bergs video The Man in the Background repeterer den samme sekvensen om og om igjen, men med en fortellerstemme som graver, spør og utleverer den forrige fortelleren. Ved å bruke spionekteparet Michael og Diana Josselsons feriefilmer fra 60-tallet og et nytt intervju med enken Diana, tar Berg for seg the Congress for Cultural Freedom og tidsskriftet Encounter, begge deler av CIA sitt propagandanettverk der kunstnere og intellektuelle tok del i kampen mot kommunismen. Det er passende med et slikt tilbakeblikk, spesielt med tanke på at presentasjonen foregår i New York hvor statlig eller nasjonal støtte for kunst er nærmere null, men også i forhold til OCAs rolle i norsk samtidskunst.

Underholdende surfing
Hanne Mugaas og Cory Arcangel surfet seg gjennom videoer fra youtube den siste kvelden, i et rom pakket med Arcangels fanskare. De sorterte seg gjennom en mengde klipp ved hjelp av enkle søk på samtidskunstnere. Dette resulterte i mye moro, som for eksempel en svensk versjon av Joseph Beuys’ I like America and America likes Me og en remake av Chris Burdens Shoot, tilsatt musikk fra Star Wars. Internett diskriminerer ikke, og bootleg-versjoner av kunstverk eksisterer side om side med alternative utgaver og urelaterte snutter på youtube. Arcangel og Mugaas fråtset i godt materiale og et ekstremt tilfreds publikum, men glemte å sette fingeren på hva dette kunne innebære for kunsthistorie og distribusjon av kunnskap og kunst. Det varierte programmet vitner om at det ikke eksisterer noen konkret programpolitikk for hvilke typer temaer som skal behandles, snarere en mer praktisk holdning: «hvem er hvor når?». Gardar Eide Einarsson har base i New York, Ina Blom var på vei til Chicago, Lene Berg til Midways, Hanne Mugaas er ansatt på MoMA og Cory Arcangel bor i New York.

Fruktbart
Det er ingen tvil om at New York er en viktig by for kunst, og med tanke på antall frammøtte på arrangementene vil [OCA, NYC] unektelig bære frukter. OCA bygger nettverk, og gamle kjenninger fra International Visitors Programme i Norge var tilstede.
Til en eksperimentell plattform å være er én fysisk base vel tradisjonelt når det finnes ulike samarbeidspartnere i New York som kunne stille med husly. Lokalene dikterer typen aktiviteter, og pengene flyr unektelig uansett hvor billig husleie man får. Representasjon koster. Spesielt i New York.
I mai starter neste runde hos [OCA, NYC] med bidrag fra Tone Hansen, Liam Gillick, Corey McCorkle, Peter Osborne og Torpedo.