Angående rettssaken mot Galleri Wang

Av: Hilde Skjeggestad

Publisert:

Utgave: 6/2006

Del: 

Saken de tre kunstnerne Lotte Konow Lund, Marte Aas og Jenny Rydhagen anla mot sitt tidligere galleri, Galleri Wang, dreide seg i første omgang om å få utlevert kunstverk som galleriet holdt tilbake som sikkerhet for krav det påstod å ha mot kunstnerne. Når kunstnerne vant frem med sin påstand om at galleriet ikke kunne holde tilbake verkene, og kjennelsen videre fastslo at galleri Wang heller ikke hadde noe krav mot dem slik galleriet hevdet, innebærer det selvsagt en stor lettelse og seier for kunstnerne.

Saken bør være av interesse for andre billedkunstnere, men ikke minst galleristene bør merke seg kjennelsen. Den viser nok en gang hvor viktig det er at det inngås klare og entydige avtaler i et samarbeid mellom kunstner og galleri. I kjennelsen blir det vist til at avgjørelsen beror på en helhetsvurdering av mange elementer; herunder at galleriet ikke har gjort klart for kunstnerne at de ved opphør av kommisjonsforholdet ville måtte belastes for kostnader knyttet til verk som ikke var solgt, at kunstnerne ikke ved avtaleinngåelsen eller forløpende ble orientert om hva galleriet mente de skyldte, at galleriet var den sterke part i avtaleforholdet som man måtte kunne forvente hadde uttrykt seg klarere, og at det var galleriet som var nærmest til å forhindre at det ble skapt uklarhet med hensyn til avtalen mellom partene.

– Jeg har blitt kontaktet av en nyetablert gallerist jeg ikke kjenner fra før. Han vil stille ut og selge mine bilder, og virker hyggelig og profesjonell. Hva bør jeg tenke på før jeg sender over bilder til galleriet?
– Det er viktig å være klar over at hvem som helst i prinsippet kan åpne et galleri. Med andre ord, er det ingen instans som prøver ut vedkommendes egnethet eller kompetanse, verken i kunstnerisk, formidlingsmessig eller økonomisk henseende. Det er heller ikke alltid lett å kunne vurdere disse tingene på egen hånd, og særlig ikke når vedkommende presenterer seg som nyetablert og derved ikke kan vise til omfattende referanser.
Når du får en henvendelse fra en person/et galleri som hevder å være interessert i å selge dine arbeider, er det viktig å ikke å bli så smigret at du glemmer at det er vedkommende som må presentere seg og sin kompetanse for deg – og ikke omvendt. Du har allerede skapt det vedkommende ønsker å selge!
Du må innhente all den informasjonen som er mulig, før du eventuelt velger å inngå noen avtale med vedkommende; først, selvsagt ved direkte spørsmål til galleristen selv, dernest ved å sjekke eier og selskapsforhold i Brønnøysundregistrene, høre med kollegaer og besøke lokalene hvor galleriet holder til.
Dersom alt så langt virker som det er i orden, bør du spørre om galleriets strategi for utstilling og salg samt hvilke vilkår verkene tenkes solgt på. Det er selvsagt viktig at du selv allerede før dette møtet, har gjort deg opp egne tanker om hva som skal til for at du skal ønske et samarbeid; hva som er absolutte forutsetninger, og hva du er villig til å fire på om nødvendig. Når det kan synes som om dere har kommet til en felles forståelse av rammene for et samarbeid, må du be om å få et utkast til skriftlig avtale. Dersom galleristen gir uttrykk for at dette ikke er nødvendig, er det på tide å være på vakt! Slå deg ikke til ro med at «en muntlig avtale er like bindende som en skriftlig avtale», for den dagen dere skulle være uenige om noe, vil dere plutselig ikke ha samme oppfatning av hva den muntlige avtalen gikk ut på.
Skulle du allikevel mene at det er verd å gå videre med et samarbeid, må du i alle fall sørge for den skriftlige avtalen selv. Ta gjerne utgangspunkt i utstillingsavtale eller kommisjonsavtale som finnes i Håndbok for norske billedkunstnere, 2003 (kan bestilles hos jon - at - oien.net). Hva gjelder avtalens videre innhold, les Juristen svarer-spalten i Billedkunst 1/2006.
Selv om avtalen er ordentlig inngått og verk i henhold til klar verksliste med omforente priser er blitt overlevert til galleriet, må du ikke «melde deg ut». Følg opp utviklingen både i forhold til salg, hvilke verk som selges når og at oppgjør til deg ekspederes fortløpende. Glipper det med denne oppfølgingen, kan enhver avtale ha liten verdi i møte med en gallerist som skulle vise seg å være en vandrende økonomisk katastrofe.