• Fra serien «Let it go – The Dürer drawings 1-29», 2005, tusj på papir.

Kropper i forvandling

Av: Torild Gjesvik

Publisert:

Utgave: 2/2005

Del: 

Albrecht Dürers gravering Sankt Sebastian (1497/98) er utgangspunktet for Lotte Konow Lunds arbeid «Let it go – The Dürer drawings», en serie på 29 tegninger.

Hos Dürer fremstilles den romerske martyren i henhold til tradisjonen: nesten avkledt, bundet til en søyle og gjennomboret av piler. Konow Lund utsetter motivet for en rekke radikale og frekke transformasjoner. I første bilde kobles helgenens underkropp med en Marilyn Monroe-aktig kvinneskikkelse, og i løpet av de øvrige 28 bildene settes menn og kvinner, dyr og mennesker sammen til all slags hybride skapninger. Her opptrer en muskuløs mannekropp påsatt et skrikende flaggermushode og vinger (fra Dürers Nemesis), en tvekjønnet Kristusskikkelse som flagellant med selvplagerpisk, en pinup kun iført mørke solbriller og med en føner som peniserstatning, Eva med hatt og paradisets slange rundt halsen – et bilde som også gir klare assosiasjoner til Marina Abramovic’ kjente performancearbeider. Mot slutten av serien dukker Sebastian opp igjen iført sebrakostyme, og til sist biter syklusen seg selv i halen.
Man skulle tro at denne blandingen av kunsthistoriske klassikere, kunstinterne referanser og billedmateriale fra samtidig populærkultur, ville resultere i et lekent og burlesk uttrykk. I stedet opplever jeg serien som temmelig flat og temperamentsløs. Dels skyldes det at selve tegningene er sjablongaktige og stive. Det er mulig at denne upersonlige stilen er tilsiktet, men etter min mening bidrar den til at motivene, trass i uventede koblinger, fremstår som merkelig livløse og uengasjerende.
Arbeidet berører en rekke interessante temaer knyttet til kropp, kjønn, smerte, forvandling og ustabile identiteter, men det er akkurat som disse temaene er for overfladisk behandlet til at de gjør særlig inntrykk. Konow Lund har behandlet beslektede temaer med langt større hell tidligere, for eksempel på utstillingen «Lotte Konow Lund in 101 parts» (Galleri Wang 1998), og i arbeidet The total cycle of psychoanalysis in seven minutes (1998). Noe av det jeg har likt så godt med mange av Konow Lunds tidligere arbeider er nettopp det at hun har klart å ta opp eksistensielle temaer på en både tankevekkende og humoristisk måte, og ofte med ironisk snert. Denne gang tror jeg rett og slett hun risikerer for lite. Utstillingen mangler det uforutsigbare og urovekkende som har preget mange av hennes tidligere prosjekter.
De fem fotografiene Angst und Freedom (I-V) lykkes hun imidlertid bedre med. Det første viser en ryggtavle tatovert med to store vinger. Vi ser ikke modellens hode, men på veggen over billedkanten har kunstneren tegnet en fugleskalle. Vinger i ulike former dukker også opp i tre av de andre fotografiene. I ett av dem dekker også en ryggtavle mesteparten av billedflaten, men denne gangen er den tatovert med to nesten latterlig små vinger, én på hver skulder. Modellen ser ut til å sitte på en kontorstol, og på den hudfargede stolryggen er det også tegnet inn to små vinger. Disse fotografiene er både sensuelle og interessante, og kunstneren skaper et underfundig spill mellom ulike flater og billednivåer. I det første bildet fungerer ryggtavlen som én billedflate, mens selve fotografiet utgjør en annen, og veggen med tegningen av fugleskallen en tredje. I tillegg til disse formale kvalitetene, er det fristende å tolke fotografiene som en usentimental kommentar til menneskets eksistensielle vilkår: spent mellom frihetslengsel og død.