• Jonas Ekeberg er kurator og informasjonssjef i OCA.

Plattform for internasjonal dialog

Av: Anita Rebolledo

Publisert:

Utgave: 7/2003

Del: 

OCA (Office of Contemporary Art Norway) startet sin virksomhet i januar 2002. Stiftelsens formål er å utvikle samarbeid innen samtidskunsten mellom Norge og den internasjonale kunstscenen. Dette samarbeidet skal realiseres blant annet gjennom internasjonale atelierprogrammer og støtte til norsk deltakelse ved de store, internasjonale biennalene. De største oppgavene i 2003 har vært Norges deltakelse på Veneziabiennalen, og å invitere utenlandske kunstnere til å komme til Norge. Fra mars til november har 15

– Gjennom atelierprogrammer i Berlin, New York og Istanbul skal norske kunstnere, kuratorer og kritikere reise ut for å orientere seg, lære andre fagfolk å kjenne og opprette kontaktnett. Målet er å skape en internasjonal plattform hvor alle kunstfeltets fagfolk er representert, sier Jonas Ekeberg, kurator og informasjonssjef i Office for Contemporay Art Norway (OCA).
Billedkunst treffer informasjonssjefen i restauranten i Kunstnernes Hus. Fra bordet kan vi se kontorvinduene til OCA. Kontorene ligger over selve restauranten.
– Hva slags strategi har dere for å oppnå langvarige virkninger av arbeidet OCA gjør?
– Hele institusjonen bygger på ideen om at samtidskunsten er drevet fram av en form for diskurs – en debatt hvor både visuelle, verbale, skrevne og institusjonelle utsagn bidrar. Det diskursive feltet er det vi investerer i, forteller Ekeberg. – Det er gjennom diskurs vi kan bringe det norske fagmiljøet opp på et internasjonalt nivå – skape en plattform for internasjonal dialog. Her ligger langsiktigheten i det arbeidet OCA gjør. Dersom diskursen dreier seg om kunstens politiske funksjon, velger OCA ut norske kunstnere som er opptatt av dette temaet, og som kan bidra i en internasjonal dialog om emnet. På den måten kan vi synliggjøre Norge i den internasjonale diskursen om samtidskunsten.

Arkiv
OCA holder på å bygge opp et arkiv med dokumentasjon om de kunstnerne, kuratorene og prosjektene som stiftelsen støtter. Registeret skal være et utgangspunkt for dialog med internasjonale kuratorer, kritikere og skribenter. I arkivet finner de nyttig informasjon om hvordan norske samtidskunstnere arbeider. Hittil er 30 kunstnere registrert. Målet er 50 til 100 navn når arkivet er ferdig utbygd.
Ekeberg forteller at utvelgelsen er basert på tre ulike kriterier. Kunstnere som har representert Norge på de store biennalene i Venezia og São Paulo – etter hvert også Istanbul, Sydney og Kwangju i Sør-Korea, og kunstnere som har hatt OCA-stipend til Berlin eller New York, kommer automatisk inn i arkivet.
– At kunstnerne oppfyller disse kriteriene, garanterer for kvalitet. I tillegg er det slik at direktøren, Ute Meta Bauer, og to kuratorer, Christiane Erharter og jeg, foreslår kunstnere. Vi inviterer også andre fagfolk til å lansere aktuelle kandidater. Det hele avgjøres ved simpelt flertall.
Ekeberg benekter at ordningen er sekterisk.
– Det er ikke mulig å være objektiv, men vi setter høye krav til kvalitet, og alle kunstnerne har et internasjonalt potensial, slik at arkivet får en klar profil.
– Blir ikke arkivet veldig eksklusivt?
– Nei, mener informasjonssjefen. – Det er faktisk ikke stort flere enn 100 kunstnere i Norge som er interessante i den internasjonale sammenhengen vi forholder oss til. Dette kan man like eller mislike, men slik er det. På den annen side er det ofte andre kunstnere enn dem vi tror, som faktisk er interessante. Det må vi være veldig våkne for.
– Hvordan definerer du kvalitet?
– Vi i OCA er ansatt for å foreta kvalitetsvurderinger, og da ser vi først og fremst etter kunst som kan bidra til den nevnte, og etter hvert så mye omtalte, diskursen. Kunst som kan bidra aktivt til et tverrfaglig, estetisk og sosialt felt på et internasjonalt nivå. Det er den oppgaven vi er satt til å forvalte.

Utveksling
– OCA har fire gjesteatelierer. Er interessen for å komme til Norge og arbeide her stor blant utenlandske kunstnere?
– Ja, absolutt. Siden atelierene ble tatt i bruk i mars har 15 internasjonale kunstnere og kunstnergrupper vært her. Atelierprogrammet er fleksibelt, gjestekunstnerne kan være her fra én til seks måneder. De får stipend hver måned. Dette er helt nødvendig for å gjøre Oslo attraktiv. Atelierprogrammer i Berlin, New York og andre steder baserer seg ofte på at deltakerne er sponset fra sine respektive hjemland. Dette er vanskeligere i Norge, både fordi det er et mindre attraktivt reisemål, og fordi vi ønsker å velge kunstnere fra øverste hylle. Man kan ikke søke seg hit, det er vi som inviterer kunstnerne til Oslo.
– Tidligere var det slik at norske kunstnere fikk stipend og kunne oppholde seg i Berlin eller New York i 12 måneder. Nå er stipendet delt, slik at kunstnerne får 3/4 og kuratorene 1/4. Dette har blant annet Norske Billedkunstnere (NBK) reagert negativt på. Strengt tatt er det vel ingen god idé å kutte i stipendet til kunstnerne?
– Også den norske kuratorstanden trenger bedre arbeidsvilkår. Norske kunstinstitusjoner har ikke budsjetter til å bruke internasjonale frilanskuratorer. Det er viktig både for kuratorene og for institusjonene at kuratorene får internasjonal erfaring. Dessuten er kuratorene ofte utdannet kunstnere. NBKs kritikk er derfor et bomskudd. De to kuratorene som er ute nå, er begge kunstnere. OCA håper at stipendbeløpene heves, slik at kunstnerne får sine stipend uavkortet, og kuratorstipendene kommer i tillegg. Fra neste år kan også kritikere nyte godt av disse stipendene. Det er blant annet Platform Garanti Center for Contemporary Art i Istanbul som har ønsket at også kritikere skal delta.
– Hva forventer dere at stipendene skal resultere i?
– Vi forventer internasjonalisering av norsk kunstliv, at fagmiljøet finner flere møtepunkter. Norske kulturmidler går ikke lenger bare til å brødfø norske kunstnere, men til å stimulere dialog og internasjonalisering av norsk kunstliv.

Bokutgivelse
– Nylig publiserte dere en bok på engelsk i Berlin: Verksted #1, 2003: New Institutionalism. Hvorfor ble boken sluppet i Berlin? Og hvem er egentlig målgruppa?
– Art Forum Berlin Kunstmesse er et av de viktigste møtestedene for nordiske kunstfagfolk som ønsker å nå ut internasjonalt. Derfor publiserte vi boka i Berlin. Vi har hverken budsjett eller kapasitet til å publisere materiell både på engelsk og norsk. Vi jobber internasjonalt – derfor kommer publikasjonene på engelsk. 28. november lanseres boka i Norge. Vi håper å distribuere boka både i Sverige, Danmark og USA, i tillegg til Tyskland og Norge.
Problemet for OCA er ikke mangel på ambisjoner og oppgaver, men på ressurser. Stiftelsen ble opprettet for en prøveperiode på tre år med direktør Ute Meta Bauer ansatt på heltid og de to kuratorene Jonas Ekeberg og Christiane Erharter i deltidsstillinger. OCA finansieres med midler fra Kultur- og kirkedepartementet, Utenriksdepartementet og Norsk kulturråd. De er nå halvveis i prøveperioden. Aktivitetsnivået er høyt, kanskje for høyt i forhold til ressursene som har vært stilt til rådighet? Signalene i årets budsjett er imidlertid positive, både når det gjelder penger og fortsatt drift av OCA etter at prøveperioden er over i desember 2004.