Umong Sippadhamma

Av: Geir Tore Holm

Publisert:

Utgave: 5/2003

Del: 

Hvor er det kritiske potensialet når kunsten blir en funksjonell del av den daglige tilværelsen?

Umong betyr tunnel. I en grotte i Chiang Mai i Nord-Thailand befinner hovedalteret i Wat Umong-tempelet seg. Umong er også navnet på bydelen som omgir tempelet. Sippa beskriver noe man har høyt utviklede egenskaper innenfor. Dhamma er den buddhistiske betegnelsen for samspillet mellom menneske, fenomener og natur – og den praksis som en forståelse av dette betinger.
Kamin Lertchaiprasert (40) driver kunstsenteret Umong Sippadhamma, i en stille gate i det jungelaktige skogområdet like ved tempelet Wat Umong. Ban Umong er en fredelig del av Chiang Mai som ennå ikke er fylt av turister og hektisk business. Kamin har bodd i Chiang Mai i åtte år, og har i løpet av disse årene vært med på å initiere flere prosjekter i byen. I 1998 etablerte han The Land sammen med Rirkrit Tiravanija (se Billedkunst 6/01). The Land er en rismark 20 minutters kjøring fra Chiang Mai, i nærheten av landsbyen Sanpatong.
– Rismarken gir nå forholdsvis store mengder ris, mer enn nabomarkene fordi vi bruker naturlig gjødsel. Vi har overnattingsplasser, kjøkken, biogass og et kraftverk som skal produsere strøm. Vi har to bøfler til å arbeide med jorda. Deres avføring blir gass og de drar i dynamoene som genererer strøm i Philippe Parrenos batterihus.
– Egentlig ville vi jo bare skaffe oss et sted vi kunne ha når vi blir gamle. En gjeng venner som ikke vil på gamlehjem, men drive landbruk, bygge hus og være sammen og diskutere. Nå viser det seg jo at alle disse vennene er kunstnere, og bruket blir et kunstprosjekt, selv om jeg ikke ville kalle det kunst. Heller et liv-prosjekt.

Materialisme
– Du fremholder jo at de immaterielle verdier er viktigst. Er det ikke da en selvmotsigelse å kjøpe jord?
– Å eie jord gir frihet, også til å uttrykke seg. Det gjør at man kan bruke mer tid uten press utenfra. Når tiden er inne vil vi donere jorda til en stiftelse, inntil da tar vi bare vare på den. På den tiden vi kjøpte The Land var økonomien i Thailand nedadgående, så tanken var å kunne være sjølberget, være uavhengig av lønnsinntekt og dermed få frigjort tid til å være kunstner.
Til «Flere steder for alltid» på Lillehammer foreslo Kamin opprinnelig å kjøpe et stykke jord som et utgangspunkt for kulturell utveksling. Da dette av ulike årsaker ikke lot seg gjennomføre, inspirerte et besøk på kirkegården ham til å foreslå et nytt bidrag. Berørt av eldre han så stelle gravsteder, ønsket han å lage et gravsted som kan doneres til en avdød uten slektninger, og som for alltid kan holdes ved like.
– Gravstedet kan fungere som en påminnelse om overgangen mellom liv og død. Omsorgen for blomstene på graven blir i seg selv et monument over kjærlighet og omsorg – for alt liv.
Til «Utopia Station» under årets Venezia-biennale laget han en seddel-buddha av tusenvis av thai bath (Untitled (The Buddha said if you see Dhamma, you will see me).
– Buddha-statuer er ikke Buddha, vet du. Vi må søke å forstå vårt indre, slik at vi kan oppleve at vi er del av et hele – naturen. Planen er nå å bytte ut salgsverdien av skulpturen fra Venezia med et meditasjonshus på Umong Sippadhamma. Forhåpentligvis kan byttehandler og donasjoner også sørge for at vi får bygget oss et utendørskjøkken. Et tehus har vi jo allerede i hagen – fra utstillingen «Paintings and Tea Garden».

Realiteter
– Jeg er opptatt av at kunst må ta utgangspunkt i ens egne erfaringer og tilværelse. Det er viktig å hele tiden styrke sin oppmerksomhet – følsomheten for omgivelsene.
– Tror du, slik arrangørene bak «Flere steder for alltid» hevder, at en såkalt stedsspesifikk arbeidsmåte resulterer i bedre kunst?
– Jeg vet ikke. Jeg tror all kunst er bra for noe – for den enkelte kunstner. Kunst kan jo også være terapi. Men på The Land må alle bidrag være noe som behøves på bruket, noe nyttig. Nå kan vi for eksempel koke mat på egen biogass fra Superflex.
– I et konvensjonelt samtids-kunstperspektiv er det problematisk å blande kunst og religion. Hvordan forener du buddhisme og kunst?
– Buddhisme handler ikke om religion eller ritualer, men om kunnskap om virkeligheten. Kunst i min kontekst i Thailand er jo noe annet enn kunst i en vestlig kontekst. På samme måte som buddhisme ikke vil være det samme her og der. Sippa er en tradisjonell idé om livet eller en livsfilosofi – livskunst. Vi skiller ikke mellom kunst og daglig liv og virksomhet. Tedrikking i Japan, for eksempel, er jo ikke kun for å slukke tørsten, men også for sinnet. Det er en slags meditasjon. Pusting er noe man gjør fordi man må, men når man gjør det med bevissthet, blir det en øvelse for å kontrollere følelser og tanker – og det gir fred.
Alt dette har utspring i buddhistisk så vel som taoistisk tankesett, kanskje spesielt i zen-filosofi. Det som fremheves er en enhet bakenfor det dualistiske skillet mellom fysisk representasjon og abstraksjon, selvet og andre, godt og ondt, rett og galt, levende og dødt. Alt er bare en del av naturen – tomhet.

Utopier
– Hva betyr Utopia?
– For meg har det to betydninger; en indre og en ytre. Den ytre betydningen kommer an på hvilke forventninger den enkelte har. Det indre Utopia er å forstå vår indre natur slik at det oppstår fred i sinnet. Så kan det ytre Utopia forstås.
For å oppnå forståelse av ens indre natur mener Kamin det er vesentlig å meditere. Pusteøvelsene i Vipassana-meditasjonen han praktiserer, gjør at man oppnår å bli oppmerksom – og pusten gjør deg bevisst din forgjengelighet.