• Fra Kunstakademiet i Trondheims Bachelorutstilling, våren 2003. Arbeid av Gandalf Adelbrandt.

    Foto:©Kunstakademiet i Trondheim.

Startskudd for ny studieordning

Av: Nina Schjønsby

Publisert:

Utgave: 5/2003

Del: 

I høst innføres Kvalitetsreformen også ved kunsthøgskolene. På tross av mye skepsis og omfattende forhandlinger underveis, ser det nå ut til at ordningen kan bli tjenlig for studentene. Kanskje vil den også tjene kunsten?
Skrevet av Schjønsby og Mari Aarre

Så har Kvalitetsreformen tatt sitt endelige grep om utdannings-Norge. I løpet av våren og sommeren har man finpusset på fagstrukturer og konstruert nye fagplaner, og fra midten av september skal alt være på plass. For høsten 2003 er siste frist for gjennomføring av de omfattende endringene.

Nye gradsstrukturer
På papiret virker endringene relativt store: Reformen omfatter alt fra studiefinansiering og karaktersystem, til internasjonalisering og gradsstrukturer. Arbeidet med gradsstrukturene har medført størst diskusjoner (se Billedkunst 3/2002). Kunsthøgskolene tapte den politiske drakampen om antall studieår, og den nye bachelorgraden vil, som ved de fleste øvrige utdanningsinstitusjonene, utgjøre en treårig grunnutdanning. Akademienes fireårige fagutdanning med integrert fordypning, og kunst- og håndverksskolenes treårige studium med mulighet for halvannet års hovedfagsfordypning, erstattes nå av en treårig modell. Med den nye ordningen vil grunnutdanningens fordypningsdel gå ut, men man kan søke seg videre til et toårig fordypende masterstudium.
Bachelorutdanningen vil på samme måte som den tidligere grunnutdanningen være et avsluttende profesjonsstudium. Man vil nå også oppnå en grad som lett kan integreres i andre fagsammensetninger, som kan gi grunnlag for å søke masterstudier i andre fag, eller fungere som basis i kombinasjon med andre studier. Dette i motsetning til den tidligere kunstutdannelsen som man vanskelig fikk full uttelling for ved andre utdanningsinstitusjoner.

Økte valgmuligheter
For studentene skal den nye studieordningen gi langt større valgmuligheter, og et mer fleksibelt system. Bacheloren har i utgangspunktet en del faste poster øremerket utøvende virksomhet og teori, men innenfor disse rammene skal studentene nå stå friere til å velge fagkombinasjoner, og til å erstatte skolens moduler med lignende fag fra andre høyskoler eller institutter. Bachelor er også en internasjonal grad, og det skal dermed bli lettere å kombinere utdannelse fra norske og internasjonale utdanningsinstitusjoner. Dette forenkles også ved at karaktersystemene blir felles. Kunstutdannelsen skal likevel fremdeles være et fullstendig yrkesstudium, så studentenes valg vil skje i nært samarbeid med veileder og den øvrige lærerstab. Det er da også lagt sterk vekt på behovet for økt individuell veiledning i planene for den nye reformen.
Ved universiteter og høgskoler har innvendingene mot den omfattende reformen vært sterke, og stridens epler har vært mange. Derfor har Billedkunst, selv om det er travle dager før semesterstart ved landets kunsthøgskoler, foretatt en liten stemningsrapport blant de faglig ansatte. For hvordan vurderer de omleggingen nå som den er på trappene? Og hva anser de som dens viktigste konsekvenser?

Fleksibilitet
Poul Jensen, dekan ved avdeling for kunstfag ved Statens håndverk- og kunstindustriskole (SHKS), Kunsthøgskolen i Oslo, ser omstruktureringen som positiv. Han fremhever at den nye studieplanen åpner for et mer fleksibelt utdanningsforløp.
– Vi har utarbeidet en studieplan som vil gi studentene langt flere valgmuligheter. De vil kunne velge fritt blant en mengde moduler. I det siste halvåret av bachelorstudiet velger studenten et eget fordypningsemne. Det nye nå er at dette fordypningsemnet kan være noe annet enn den studieretning som vedkommende ble tatt opp til, om det er ønskelig, og om studenten har fornødne kunnskaper om emnet. På masternivå har vi et felles masterprogram, som gir mulighet for å fordype seg i tegning og form, i tillegg til de fem studieretningsfagene på bachelornivå (farge, grafikk, keramikk, metall og tekstil). Studentene vil også lettere kunne velge tverrfaglige emner.
Jensen er fornøyd med at studier ved SHKS nå vil få en større teoridel. Studentene vil allerede fra første året og gjennom hele utdanningen ha en teoridag i uka, både på bachelor- og masternivå.
Peter Butenschøn, rektor ved Kunsthøgskolen i Oslo, legger vekt på at omleggingen vil føre til at hver enkelt student får en skreddersydd studieplan.
– Det individuelle vil ivaretas, og oppfølgingen vil bli mer tilpasset den enkelte. Det vil bli lettere å bygge opp undervisningen på tvers av de ulike fagdisiplinene.
Butenschøn påpeker at dette vil innebære store utfordringer for den enkelte lærer.
– Det nye systemet fordrer større fleksibilitet hos lærerne, og vil antagelig medføre at man også i større grad trekker inn kompetanse utenfra.
Michael O’Donnell, dekan ved Statens kunstakademi (SKA) i Oslo, velger å stille seg positiv til omleggingen.
– Vi bør se dette som en mulighet og ikke et problem. Nå har vi sjansen til å utvikle et enda bedre undervisningstilbud for våre studenter. Det vil dessuten være en fordel å ha grader som er sammenlignbare med andre institusjoners.

Forskjell i valgmuligheter
Samarbeidet mellom avdelingene ved Kunsthøgskolen i Bergen er atskilling tettere enn i Oslo, hvor SHKS og Kunstakademiet fungerer som to selvstendige skoler. I Bergen eksisterer det allerede et samarbeid på tvers av fagdisiplinene, også mellom design og kunstfagene. Mens man ved Akademiet i Oslo åpner opp for alternative fagkombinasjoner først på masternivå, er dette en integrert del av bachelorstudiet i Bergen.
Per Kvist, dekan ved Kunsthøgskolen i Bergen, er svært positiv til omleggingen og påpeker at studentene nå vil få en reell mulighet til å sette sammen sin egen individuelle utdanningsplan.
– De nye endringene vil tjene studentene og ikke minst kunsten! Mye av kunsten beveger seg i dag mellom de tradisjonelle kategoriene – hvor hybriden er et viktig element. Nå legger vi opp til en utdanning som kommer endringene i møte ved å sette utviklingen av de individuelle prosjektene i sentrum.
Han understreker også at utdanningen skal følge studentens kunstneriske utvikling.
– Det første året vil mye av rammen være fastlagt, men deretter kan man fritt velge fag fra de ulike avdelingene. Fagsammensetningene vil gjøres i samråd med faglærer. Om man for eksempel begynner på seksjon for keramikk ved avdeling for spesialisert kunst, men ser at prosjektet ens endrer seg slik at det etter hvert hører mer hjemme ved Avdeling kunstakademiet, er det mulig i både i 2. og 3. studieår å hente de fleste elementene i studiet fra akademiet. Om det blir så radikale valg som gjøres av studentene får vi se, men det er en mulighet! Trolig vil studiet for svært mange studenter bli satt sammen av kombinasjoner av ulike elementer. Det viktigste er at det er prosjektet og ikke en på forhånd fastsatt og statisk faglig ramme, som skal definere valg og utvikling. Dette er hovedideen i våre nye studieplaner. Kunstprosjektet er i sentrum, utdannelsen skal følge prosjektet og fagkombinasjonen følger deretter. Dette vil medføre at man får individuelle utdanningsplaner, forklarer han.
Han fremhever også nødvendigheten av å benytte Kunsthøgskolens samlede kompetanse og ressursapparat. Og i så måte er det av stor betydning at skolen også har stor frie prosjektmidler som går til tverrfaglige prosjekter.
– Dette vil slik vi ser det heve kvaliteten på kunstutdanningen, avslutter Kvist.
Ved SKA betegnes akademistudiet som et helhetlig integrert studium, og det anses derfor ikke som hensiktsmessig å inkludere andre fag i grunnutdanningen. Studentene ved SKA vil derfor ikke kunne inkludere fag fra andre fagområder i sin bachelorgrad. Først på masternivå vil man åpne opp for koblinger mot andre fagområder.

Karrieremessige konsekvenser
I første omgang er det kun bachelorutdanningen som starter opp til høsten. I Bergen vil betegnelsen bli «Bachelor i visuell kunst (eller design)», i Oslo henholdsvis «Bachelor i fri kunst» (SKA) og «Bachelor i kunstfag» (SHKS), og i Trondheim «Bachelor i billedkunst».
De ulike masterprogrammene skal godkjennes av departementet, en prosess som tar mer tid enn antatt. Planene er at samtlige skoler skal starte opp masterprogrammer høsten 2004.
Et unntak her er Kunstakademiet i Trondheim, som allerede tilbyr undervisning både på bachelor- og masternivå. Dette skyldes at Kunstakademiet i Trondheim er en del av universitetet (NTNU), som jo innførte reformen forrige høst. Prodekan Jon Arne Mogstad er så langt fornøyd med den nye ordningen, og legger vekt på de karrieremessige konsekvensene av omleggingen.
– Først og fremst er dette positivt fordi kunststudentene får en aksept for graden, noe som igjen betyr en oppgradering av utdannelsen. Den tidligere fireårige kunstutdannelsen ble ikke automatisk godkjent som en cand.mag-grad. Med det nye felles gradssystemet vil derimot studentene få full uttelling for sin utdannelse. Det vil også bli lettere for arbeidsgiver å vurdere akademielevenes utdannelse, noe som igjen vil påvirke deres lønnsmuligheter.
– Den nye gradsstrukturen gir også muligheter for å søke masterstudier i andre fag. Dermed kan man dra nytte av kunstutdanningen også innen andre yrkesmuligheter. Dette er en viktig oppgradering av kunstutdanningen, poengterer Mogstad. Kvalitetsreformen har altså medført vesentlige endringer ved studieordningen ved landets kunsthøgskoler, og de faglig ansatte forholder seg positivt. Men hvorvidt reformens intensjoner virkelig vil fullbyrdes – og gagne både studentene og kunstfaget som helhet – vil vi vel først kunne vurdere etter både ett og flere studentkulls uteksaminering.